Chianti til pizza'n

Poggio al Sole 2007

Yepp, hekta på pizza for tida. 
Derfor, ble det en kald og stormfull aften, i skinnet fra peisen, hentet fram et av høstens taxfreekjøp (Arlanda). 

Italieneren viste frem fint typeriktig kirsebærpreg, litt på den modne siden. Moreller deltar også i korpset, sammen med et hint av varm solbærsirup. Jeg kan heller ikke nekte for at både røyk og et lite snev av støvete landevei også viste seg fram.

Fin og nokså elegant - ingen intens og overveldende sak, hverken i nese eller munn. Medium fylde og myke tanniner. Syrlig og frisk, med medium lengde. Relativt høy alkohol (14.1%), men merkes overhodet ikke.



God venn med pizza denne, men noe dyrt til det formålet kanskje.

Sammen med enkle retter av kalv og svin, samt solide kyllingretter, vil harmonien bli fullkommen tenker jeg. Pastaretter likeså.

Vinen finnes ikke på polet, men var å finne på Arlanda til ca 200 for noen måneder tilbake.

Link til produsent, Poggio al Sole.

Paris - reisebrev fra utenriksredaksjonen

Paris, ofte referert til som sure og arrogante kelneres HQ, med et mylder av overprisede turistfellerestauranter.

one day...

Ja visst lever byen opp til klisjeen, i overflod som i alle andre storbyer - egen erfaring fra tidligere besøk bekrefter dette. Samtidig har denne vakre byen masse herlige steder og opplevelser å by på - en hel del, i alle prisklasser.

Som navigeringshjelp til denne storbyen vil du finne noen personlige favoritter på mat- og vinfronten under.  

Brasserie Thoumieux

Som navnet antyder, snakker vi brasseri her (neo-brasserie sådan), og ikke haute cuisine med sølvbestikk og hvite linduker. Diskret inngang, kun avslørt av den pent kledde mannen som åpner døren for deg. Innenfor venter noen kule art-deco lokaler som bringer assosiasjoner til både Orientekspressen og Titanic (bør dog gjøre oppmerksom på at jeg ikke har reist med noen av ovennevnte).

Maten og drikken som ble servert oss var upåklagelig - og prisnivået absolutt akseptabelt. Et glass av Louis Roederers standardchampagne til €10 er ingen ublu åpning på kvelden.

Meny kun på fransk (kvalitetstegn i seg selv..). Men hyggelige servitører med gode engelskkunnskaper hjelper en stakkars nordmann med begrenset franskvokabular vel i havn.

Kyllingterrine med persille- og linsesalat var perfekt åpning, etterfulgt av duebryst akkompagnert av stekt foie gras - cooked to perfection. Borddamens pizzasuffle (ikke så corny som det høres ut som) og et beist av et stykke klassisk entrecote med bearnaise, var også top notch. Grunnet plassmangel ble desserten skippet.

En rekke pent prisede viner fra Nord-Rhone frekventerer vinkartet, samt mye Burgund og annet klassisk snadder.

Brasseriet ligger i et stille område rett ved Les Invalides, i retning Eiffeltårnet. Populært sted blant både norske stjernekokker og stjernestylister.

Forhåndsreservasjon anbefales.

Willi's Wine Bar

dagens meny

En institusjon som åpnet dørene for første gang i 1980, og som har inspirert vinbarer flere steder.

Besøket for tre år siden er et av de mest minneverdige restaurantopplevelser jeg har hatt - så forventningene var store til gjenbesøket.

Full kræsj denne gangen derimot! Slapp, halvhjertet service - glemte brødet, glemte skjeen til suppa, glemte vannet og glemte vinen til hovedretten. Legg til foie gras med persillesalat saltet til det ugjenkjennelige, og overstekt lam og entrecote - mageplasket blir totalt. Utrolig sløvt. Basert på mitt første besøk er Willi's en soleklar anbefaling, men dette siste besøket var så off at jeg vil være forsiktig med anbefalingene...

Le 16 Tholoze

Rustikk og småhip bydelsbistro i Montmartre, tilbaketrukket i en bratt sidegate. Et smålivlig sted med mange stammiser, hvor menyene presenteres på ulike skoletavler. Fokuset er øko/biodynamisk, samt små mat- og vinprodusenter. Behagelig prisnivå - dette er value for money.

Også her har jeg hatt to besøk, og begge gangene har jeg gått ut døren fornøyd. Kanskje ikke stedet du reiser rundt hele byen for å besøke, men har du planer om en matbit i Montmartre-området er dette et bra valg!

"Spekefat" som forrett er et must.

 
Er du som meg, og elsker gå i vinbutikker - kan følgende anbefales.

Galeries Lafayette har en Bordeaux-avdeling som imponerer stort! Solid utvalg i både bredde og dybde. Et bra utvalg av eldre årganger, og gjerne 3-6 ulike nyere årganger av flere slott. Greie priser. Stor back catalogue av de fem store på vestsida, samt Petrus mm.

Fotografering et ikke spesielt populært i varehuset - og kan medføre et bestemt klapp på skulderen fra streng herremann i dress. Kvaliteten på spionbildet til høyre må sees i lys av dette...

 
Lavinia, ligger ikke så voldsomt langt unna Lafayette, i retning Concorde. De kan skilte med et meget stort utvalg franske fristelser, i alle prisklasser. Utover dette finnes det også en del bra utenlandske saker. Gode kjøp er fullt mulig, men ikke alt er billigere enn her hjemme. Lavinia har også en OK moderne bistro hvor du mot noen få € kan ta med flasken du kjøpte i butikken, og nyte den til lunchen.

La Derniere Goutte er en hyggelig vinhandel i St Germain-området. På langt nær så stor som de to foregående, men spennende sted med en hjelpsom og borderline eksentrisk eier, opprinnelig amerikansk, som tar godt hånd om kundene sine. Har også en del spennende modne saker lurt unna på "bakrommet".

- Posted using BlogPress from my iPhone

reisegods

Tapt bak ei eik ?

EL Vinculo 2005

Rubinrød, intens kjerne med bred vandig kant.

Innledningsvis svært tilbakeholden nese, med et litt ulekkert preg av modent kjøtt (halalslakter i Brugata). Men lufting tar heldigvis bort dette funky preget, og provoserer heller frem aroma av lær, noe kirsebær og tobakk. Det som finnes av frukt er svært dominert og skjult av eiken.

Voldsomt ekstrahert frukt, mørke bær spesielt. En grov og fyldig rakker dette, og noe preget av høy alkohol. Lite syre til å balansere de nokså fremtredende tanninene, og den tilslørte mørke frukten på. Peprig prikkende følelse på tunga etter hvert. Blir kanskje bedre down the road - men ikke overbevist.

Vin fra "imperiet" til Alejandro Fernández dette, mer kjent for Condado de Haza og Tinto Pesquera (begge fra Ribera del Duero). Denne kommer fra La Mancha derimot, og er laget på 100 % Tempranillo. Får 90 poeng av Parker år etter år, men jeg ble ikke helt förtjust.

Finnes ikke på Vinmonopolet, men på velassorterte spanske supermarkeder er den å finne for ca € 11-12.

Link til produsenten.

Chilensk bærtur, på sykkel...

Cono Sur Syrah 2009

Ung og intens fruktig nese av moden frukt, mørke bær og vanilje. Sikre kilder mener det lukter som tyggisen Vanilla Mint Fusion - den påstanden kan ikke utelukkes. Om noen påstår at det finnes spor av solbærtoddy og riskrem ville jeg ikke ristet på hodet til det heller. 

Om ikke det var nok, så kan nesen avsløre antydning til røyksignaler i bakgrunnen. Schwære saker som napper deg i nesehårene dette, man skjønner at man ikke har å gjøre med en elegant forfinet fransk en.


Smaken av varm frukt er nøyaktig som forventet, dog klart mer endimensjonal i munnen enn i den relativt overveldende nesen. Overraskende tydelige tanniner som snubler inn relativt sent i smaksbildet, litt grønne og harske kanskje. Den lange ettersmaken overrasker den også, men litt bitter og i overkant lærpreget.


I glasset i dag har vi Cono Sur Syrah 2009, en svært rimelig sak fra Colchagua Valley i Chile. Den er i basisutvalget hos Vinmonpolet, og finnes dermed nesten garantert i en polhylle i nærheten av deg. Tar du med deg en hundrings, vil du ha veksel nok til å kjøpe deg 24 gram av "et lite stykke Norge" etterpå - men husk at godteri og vin er som regel en utrolig dårlig kombinasjon! Vi snakker harmoni på nivå med duoen Jens og Siv...