Kjøp boken min HER!

desember 27, 2013

Vin & pizzaprosjektet. Del II.

Som nevnt i første del av "Pizzaprosjektet" er et av mine favorittspørsmål til vinmakere hva de selv foretrekker å drikke til pizza - øl eller vin?

Øl synes å være standarden blant italienere, og da lyst øl / pils spesielt. Men jeg gir meg ikke så lett, og fortsetter min søken etter ulike alternativer til denne klassiske retten. Flaks da at pizza står på menyen omtrent månedlig, slik at jeg får ofret meg for dette forskningsprosjektet - fullstendig uten statlige midler.

I denne andre episoden av "pizzaprosjektet" er det to hjemmelagde pizzaer på bordet. Semitynn bunn, med tomatsaus, jarlsberg og mozzarella. Og (rikelig) med henholdsvis fennikelsalami og karverik bratwurst.

De utvalgte denne gangen:

(A) Southern Right Pinotage 2011 - fordi god pinotage har rik sødmefull frukt kombinert med god friskhet. Dette gjør at den har potensiale til å parere umamiens "frukttyveffekt" (fra tomatene), og samtidig ikke virke slapp og tung sammen med pizzaen.

Dette er kanskje polets beste pinotagekjøp. Og vinen har modent bærpreg på duft, umiddelbart kanskje litt endimensjonal, men etter noen minutter i glasset også med et tydelig krydderpreg, og frukten virker litt friskere. Vinen oppleves myk og rund i kantene, men overhodet ikke slapp. God balanse - tanninene er der for å holde oppe den modne og krydrete bærfrukten sammen med syrefriskheten. 169,80 står det på prislappen, og denne kan absolutt settes på bordet når pizza serveres.
TOMMEL OPP!


(B) Lonardo Taurasi Aglianico Irpinia 2009 er en naturlig kandidat i og med at den kommer fra nabolaget til det som regnes som pizzaens hjemby. Byen er Napoli, og regionen heter Campania. Naturlig da at en rødvin fra lokale trakter får prøve seg, selv om akkurat denne druen (aglianico), med sine markerte tanniner ikke er blant de mykeste guttene i gata.

Duft preget av blomster, kirsebær, røkt kjøtt og svakt støvete mineraltoner. Elegant og relativt slank, saltpreget fruktighet med markerte lærtoner og et jordlig preg i finishen. Fast og finkornet tanninstruktur. 198,- på polet. Til pizzaen blir det miss dessverre, vinen strippes helt for fruktighet, og i munnen er det kun bitterhet og bastante tanniner som opererer.
Til pizza - TOMMEL NED. Til deilige kjøttstykker av storfe og lam - TOMMEL OPP.


(C) Ægir Bøyla Blonde Ale er den norske representanten, plukket fra hylla i den lokale dagligvarebutikken. Produsenten proklamerer på baketiketten av denne ølen passer til pizza, så da var valget enkelt - ned i handlekurven med den.

Småsyrlig humlepreg på duft. I glasset er skumlaget av det høyst forsiktige slaget, og dette skummet forsvinner nokså fort. Friskt og fyldig øl, med en nokså kremete munnfølelse. God sitruspreget friskhet, lett bitter finish og alt i alt et enkelt easy going øl. Og mer krever i grunn ikke pizzaen, det duger helt utmerket. Og selv om ølet denne gang måtte se seg slått av sørafrikanske rødvin så er dette absolutt TOMMEL OPP!

PS! Har du forslag til viner/øl jeg burde teste? Supert om du deler dette med meg og de andre leserne - enten i kommentarfeltet under, eller på Facebooksiden til Husets vin.

1 kommentar:

Anonym sa...

Fikk noen min. i glasset mens pizzaen ble ferdig. Mmm... Takk for godt tips! Mer er under bestilling.

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Real Time Analytics