Kjøp boken min HER!

juni 10, 2016

Sterke kvinner og fargerike fyrverkeri - to døgn i gjestfrie Piemonte.

Man reiser ikke på slankeferie til Piemonte, selv om det pittoreske øyegodteriet av et landskap innbyr til både høy- og lavpulsaktiviteter som løping, sykling og fotturer. Nix! For livvidden holdes nemlig intakt av utstrakt gjestfrihet - med litt for god bondekost bestående av himmelsk pasta, skinker, oster og alt annet godt som smelter på tunga. Nylig tilbrakte jeg to intense døgn i dette absolutte favorittområdet mitt - og jeg har blitt noen erfaringer, opplevelser og kilo rikere.


STERKE KVINNER

I det som ellers trygt kan betegnes som et tradisjonelt mannsdominert miljø, så har det de siste årene (med liberal bruk av de "siste" årene, type siste ti-årene) stått frem flere sterke kvinner som nå driver anerkjente vingårder på den piemontesiske landsbygda. Jeg var heldig, og fikk hilse på tre av disse.

CASCINA CASTLET - du kjenner sikkert storselgeren deres, barberaen som går under navnet "Vespavinen". Men visste du at dette er en famileeid eiendom med aner tilbake til 1100-tallet, med vinproduksjon fra 1800-tallet. I dag drives gården som produserer omlag 250.000 flasker av Maria Borio. Hun flyttet hjem til Asti fra Torino i 1970, da hun arvet gården fra sin far. Deretter startet arbeidet med å kjøpe tilbake vinmarker fra perifere slektninger (vinmarker som hadde blitt fordelt i diverse arveoppgjør opp gjennom tiden), og samtidig starte arbeidet med å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet.

I dag drives vinmarkene etter et prinsipp de selv kaller "common sense agriculture", ugressmidler er erstattet med dyrking av gunstige gressarter mellom vinrankene. Du finner fuglekasser i vinmarkene - med fugler som betaler husleie i form av å meske seg i uønskede insekter i vinmarken. Det eneste disse fuglene må passe seg for er gårdskatten, men den er nokså doven, så det burde gå helt fint..

Hele rekka av viner ble smakt under besøket - min favoritt: Vespa Rosé 2015 (139,50) - i en årgang hvor rosévinene fra Piemonte ikke har vært like frekke og fräsche som tidligere, så er dette et lite varp med god friskhet, flott aromaspill og lakrisinspirert urtepreg i finishen.

JOSETTA SAFFIRIO er også famileeid, men med sine 35.000 flasker årlig er dette en langt mindre gård enn Cascina Castlet. Opprinnelsen er fra 1890, men første Barolo solgt under eget navn kom ikke før i 1985, ti år etter at da unge Josetta Saffirio kjøpte ut sine brødre, og tok opp arven etter sin far, Ernesto. Etter relativt kort tid følte Josetta at de ikke hadde kapasitet til å utføre arbeidet i kjelleren slik de ønsket. Så fra 1992 valgte de derfor å stoppe produksjonen av egen vin, og solgte i stedet druene til andre vinprodusenter. 1999 markerte imidlertid et nytt skille, da tok Sara Vezza, Josettas datter, over. Sara har satt i gang et møysommelig arbeid som kombinerer kvalitetsøkning på vinen med et tydelig fokus på bærekraftig drift. Bruk av solenergi medfører at de produserer mer elektrisitet enn de forbruker, planting av skog på eiendommen balanserer karbonavtrykket (inkludert frakt av flaskene som eksporteres), samt tiltrekker seg det stedsegne plante- og dyrelivet. Selve vinmarkene er forøvrig under konvertering til økologisk sertifisering. Flasker resirkuleres, og får nytt liv som drikkeglass. Med adresse Serralunga er Barolo-vinene ikke uventet av det lagringsvennlige og strukturerte slaget - tradisjonelle i stil, selv om teknologien har ankommet kjelleren, hvor all gjæring nå foregår på temperaturkontrollerte ståltanker eller betong.

De karakteristiske etikettene med små hagegnomer er etter sigende kanskje på vei til Norge. Forventet ankomst utpå høsten i så fall, og det er fullt lovlig å glede seg til disse. Blant mine favoritter fra smakingen befinner det seg en subtil, leskende og crisp rosato laget på nebbiolo - den får vi nok neppe se i år. Barbera d'Alba 2013 er derimot mer sannsynlig - jeg noterte juleribbe som matfølge, og de små nisseliknende gnomene gjør det ikke mindre artig som en vin til akkurat den høytiden. Det er en pent fyldig barbera med mørke bærtoner og flott integrert matvennlig syre. Gårdens Barolo 2012 er selve definisjonen på nebbiolos "ulv i fåreklær-egenskaper", med sin forførerisk nese som etterfølges av gripende tanniner. Tanniner som avvæpnes av leskeffekten til syren og den mørke frukten som inviterer inn både tobakk og tjære på aromafest. Flott langringskandidat. Barolo Persiera er den oppgraderte varianten, og er en vin som kun tappes på magnum - en vakker og strukturert Barolo med et langt liv foran seg, ser du den - så kjøp.

AGRICOLA GIAN PIERO MARRONE drives av intet mindre enn tre søstre, og arvingene så langt er også av det feminine slaget. Intet å si på kontinuiteten der altså. Med en årlig produksjon på over 200.000 flasker, fordelt på ca 20 ulike viner - så er dette en relativt stor produsent for området. Seks av disse 20 vinene finer du forøvrig på Vinmonopolet, og en ny vin kan være på trappene. Det er en vingård som er hyggelig å besøke, også for de som er mer avslappet til dette med vin. Utsikten fra taket er på grensen til magisk, og foruten "snille" viner har de også en velfylt gårdsbutikk som også rommer en rekke andre matprodukter fra nærområdet. Matkurs arrangeres også.

Høydepunkt fra smakingen: Solaris Moscato d'Asti 2015 (159,90) er blant de aller beste moscato jeg har smakt, med sin deilig kremete druesmak og små himmelbobler. God sødme, lav alkohol og fullstendig fravær av såpepreget som kjip moscato gjerne har. Knasgodt til fruktdesserter. Som Denise Marrone selv sier:
"Det er en vin for alle, både barna og besteforeldrene."
Og røper med den en annen kultur enn det vi her i nord er vant til :)


FARGERIKE FYRVERKERI

Gian Luca Colombo (Réva og Segni di Langa) og Roberto Damonte (Malvirà) er to herlige karakterer i hver sin fase av karrieren. Fokus på kvalitet og munndiare har de til felles, og ikke minst deres kjærlighet til druen nebbiolo.

Gian Luca styrer skuta på den nye vingården Réva. I tillegg har sin egen lille produksjon av viner i kjelleren der han selv bor, disse vinene går under navnet Segni di Langa. En real gladnyhet for piemonteelskende nordmenn er at begge vingårdene introduseres i det norske markedet i løpet av høsten.
[OK, skal jeg se kul ut, sexy ut, seriøs ut..?
Bare vær deg selv du, Gian Luca.
Og det var han, fargerik og ikke kjedelig et sekund..]

Unge og sitatvennlige Gian Luca (jeg måtte faktisk bytte penn under besøket, da den første gikk tom for blekk) er ikke aldersmessig kvalifisert for old boys-fotball før i august 2016, men har allerede en utstrakt erfaring som vinmaker bak seg. Tidligere som konsulent for en rekke gårder over hele støvlelandet, men etterhvert har familieforøkelse medført at han nå konsentrerer seg om Piemonte, hvor han i dag leder han vinskuta til Réva samt noen mindre konsulentprosjekter i nabolaget.

En gjennomført solid porteføje av tiltalende polerte rødviner toppes av en mykt strukturert og sexy Barolo Ravera 2012 med frekke hint av fersken i aromabildet (Ja, du leste riktig. Fersken.) Den vil nok koste litt, men det er tiltalende og harmonisk som fy. Nøyer du deg med den "ordinære" Barolo 2012 så er ikke det noen dårlig substitutt - kjenn den aromaspillet i nesen og de innsmigrende ninjatanninene. Lengre ned på prisskalaen kommer en av bransjens deiligste dolcettoer, spicy "tjukkslank" barbera og en trivelig nebbiolo d'alba med sine hverdagstanniner og teblad-aroma. Fra sin egen lille gård lager han det som jeg vil beskrive som områdets kanskje mest delikate pinot noir (OK, jeg har ikke smakt enormt mange, men dog..) - en vin som overhodet ikke er pushy, men som heller hinter elegant.

Fire favorittsitater fra Gian Luca:
"I never compromise with quality" (på spørsmålet om ikke Zalto-glass i kjelleren er råflott).
"Når vi har brukt så mye tid i vinmark og kjeller, så kan jeg ikke bruke drittglass til 1€ når jeg serverer vinen." (uoppfordret oppfølging til sitatet ovenfor)
"Barbera er best i varme årganger, og skal ikke være under 14 prosent alkohol! "Jeg elsker solen" vil hun si til deg, og ja, jeg tenker at barbera er en dame."
"En god flaske vin, er en tom flaske vin. Drikkevennlighet er det mest viktige."

Roberto Damonte byr på vaskekte italienerbart, og farer rundt som en hvirvelvind i kjelleren med vintyv i den ene hånda og et vinglass i den andre. På slep finner vi en forspist nordlending med notatblokk og vinglass. Fra fat til fat suser vi, i denne historiske kjelleren i Roero, og vi smaker fatprøver fra en rekke årganger av gårdens viner. Men ferske årganger er egentlig ikke spesialiteten til Malvirà - og som utvalget av godbiter på polet antyder, så slipper de fjerne rødvinene sine nokså sent i markedet. Og kjelleren er full av viner som utvikler mer lagringspreget aroma og samtidig sliper av kantene på tanninene.


"Jeg liker ikke ung vin", er Robertos enkle forklaring på hvorfor de holder flaskene så lenge før de lanseres. Fint det for oss i grunnen.

Etter hvert begir vi oss opp på terrassen blant vinmarkene i åsen ovenfor vinkjelleren - til Villa Tiboldi som også huser deres restaurant og agriturismo. Å nøye seg med si at det er vakkert der, vil være en underdrivelse av dimensjoner. Der fortsetter vi smakingen, og blant favorittene (som er i salg nå) er en krystallklar usvovlet og ufiltrert Roero Arneis 2014, med lekker fet munnfølelse og lur urtepreget finish. Vigna Renesio 2013 er laget på samme drue, om enn i mer konvensjonell stil - deilig duftende med søte blomster og mineralsk ryggrad.


EKSPORTVENNLIG HVERDAGSDIGG FRA PIEMONTE

Salami, ost og vin i glasset, du behøver ikke mer for en oppgradert tirsdag i grunnen. I glasset? Gjerne en god barbera (med sjenerøs fruktighet og snertent fraspark, ikke en oppsøtet pusling på 12,5 prosent). Eller hvorfor ikke en frekk pepperpreget pelaverga om du ikke har smakt denne absolutt herlige og sjeldne druen før. Spør på polet om tips til sistnevnte, det må nok bestilles, og nye produsenter er på vei inn - blant annet Bel Colle som er eksponent for en noe tyngre stil, uten å gi slipp på druens aromatiske visittkort.


TIPS PÅ TAMPEN

Sjekk ut den nye restauranten Fre (ligger på gården til Réva), den åpner offisielt i løpet av de nærmeste par ukene, og byr på en sjeldent god matopplevelse. Tradisjonelle retter med moderne twist - både i tilberedning, råvare eller presentasjon. En av rettene i deres seks-retters meny er noe av det beste jeg har spist i år!

Bo: Enten hos Velda og Beppe på min gamle favoritt, Cascina del Monastero (jeg har allerede booket opphold der til i høst) i La Morra. Der får du oppleve kanskje verdens beste frokost! Eller prøv det flunkende nye hotellet på gården til Réva - elegant, moderne design, rene linjer og økologiske produkter. Deilig frokost med lokale produkter her også. Vakkert beliggende blant vinrankene, med infinity pool og en liten golfbane tilknyttet.
[mulig det kan se slik ut, men man krymper normalt ikke av et besøk i Piemonte..]

------
Psst! Kan det friste med en rabattert utgave av boken som gjør vinen bedre og smilet bredere? I så fall, så kan boken HUSETS VIN kjøpes her for en hyggelig pris.

Psst2! Husk også å abonnere på nyhetsbrevet! Hver gang en ny sak publiseres på Husets vin - så spretter en mail inn i mailboksen din. Enkelt, ikke sant? 

Psst3! Følg instagramkontoen @gunnarskoglund - det hender nemlig at entusiasmen tar litt overhånd når jeg smaker gode viner. Og da røpes disse gjerne der...
 

Psst4! Husets vin nærmer seg 5.000 følgere på Facebook! Og det er plass til flere ombord - er du og vennene dine med på reisen?

------

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Real Time Analytics