 |
| Ripassa 2007 |
Sødmefylt anslag, myk munnfølelse og nokså lett på foten (medium fylde). Snill og saftig. God frukt, ingen tanniner å bråke om her. Noe overraskende sparsommelig på syren.
Det er fløyelsmykt og innsmigrende, kunne kanskje vært litt frekkere og strammere - men det er flisespikking.
Klarer seg meget fint som drikkevin på egen hånd. Matmessig ville jeg nok godt for lyst kjøtt, kalv eller svin. Eller hvorfor ikke lammefilet med rødvinssky og bulgur m/mandler.
På Vinmonopolet koster den 190,-. Om enn riktig så lekkert, så er det i øvre prissjikt for Ripasso viner, og du vil kunne finne gode alternativer til ca 30-50 kroner mindre.
Link til den velrenommerte produsenten; Zenato.
2 kommentarer:
Jeg er meget glad i italienere og holder meg stort sett til det (bortsett fra en franskmann og en sør-afrikaner). Kunne du anbefalt noe nytt jeg kanskje ikke har prøvd og holder meg klingrende fast til? Er meget sær..... Og alt skal kunne drikkes både med og uten mat. Mine absolutte favoritter er Vespa Barbera d`Asti og Corte Giara Ripasso. Ellers er jeg også veldig glad i Barbera d`Alba Bussia 2010 (ikke 2011). Som god matvin har jeg falt på Tommasi Viticoltori Ripasso 2010 som en favoritt, men trenger nok å utvide horisonten litt....
Min største anbefaling er egentlig det å ikke kjøpe samme vin(er) hver gang. Selv kjøper jeg svært sjeldent samme vin flere ganger, selv om jeg liker de svært godt.
Eksperimentering er for meg mer enn halve moroa. Det betyr jo at jeg misser i ny og ned;) Men det er en del av sjarmen det.
Jeg liker også vinlandet Italia, mest fordi det er så mangfoldig, og at vinene ofte er matvennlige.
Selv fokuserer jeg ikke så mye på at en vin skal være både matvennlig og "enkel" å drikke uten mat. Da må man gjerne "ofre litt" på matfronten og viseversa.
Du nevner både barbera (Piemonte) og ripassoer fra Veneto. Utover dette så byr f.eks. Toscana på mye bra matvin, alt fra enklere Chianti til kraftfull Brunello og supertsocanere.
På Sicilia finnes det bra saker, jeg er spesielt svak for viner fra Etna (druen nerello mascalese). Druen nero d'avola derimot er litt "snillere", krydrete og fruktig, og fin å drikke både alene og til enklere retter som pizza, pasta, lyst kjøtt eller grillmat.
Men ikke bare hold deg i Italia, da går du glipp av alt for mange godsaker fra Sør-Afrika, Frankrike, Spania, Portugal, Tyskland m.fl. :)
Legg inn en kommentar