Egentlig er det alt for sjelden jeg utsetter egoet for denne potensielle ydmykelsen, så derfor lagde jeg nylig en liten vri på dette. På hjemmebane må vite, uten plagsomme tilskuere.
Seks viner fra kjelleren ble nominert, og alle disse var prekvalifiserte for oppdraget senere på kvelden. Et oppdrag som besto i å være partner for kveldens middagsrett: lammecarré m/rødvinsglace, byggryn, urter og brekkbønner.
De nominerte vinene var:
1. Moulin des Costes 2006
2. Revello Barolo Vigna Gattera 2004
3. G.B.Burlotto Barolo Monvigliero 2007
4. Tenuta di Fessina Laeneo Nerello Cappuccio 2010
5. Buitenverwachting Christine 2007
6. Contino Rioja Reserva 2006
Nå sier du kanskje at dette må da være alt for enkelt: 'Hallo liksom, rioja og barolo i samme flight. Man må jo være bevisstløs for ikke å merke forskjellen'.
For å øke vanskelighetsgraden ble jeg derfor påført bind for øynene, spesielt for å unngå at baroloene skulle bli for enkle å røpe allerede på fargen. Glasset som ble brukt var for øvrig Riedels "universalglass": Vinum Chianti Classico.
Slik gikk det:
Det var første gangen jeg (seriøst) smakte vin med bind for øynene. En viss nervøsitet var til stede - tenk om jeg kom til å skvulpe vinen ut over bordet når jeg snurret på glasset. Og denne nølingen tiltok i styrke da jeg førte glasset mot nesen, frykten var urovekkende stor for at den nye skjorten ville marineres i rødvin.
Overraskende nok virket det som at luktesansen forsvant med synet når jeg hadde egentlig forventet det motsatte. Allikevel eliminerte jeg raskt alternativ 5 (dette var ikke noe bordeauxblanding fra "nye verden"), og med et totalt fravær av jordbær og søtlige eiketoner eliminerte jeg også Rioja. Alternativ 1 ble også raskt forkastet da jeg fra den kanten forventet mer jordlige toner, gjerne ispedd en svart fruktighet og kanskje litt lær og hint av pels.
Men var det ikke noen toner av roseblader der i duften? Jo i grunnen følte jeg det, så ingen av baroloene kunne forkastes, alternativ 4 fikk også leve videre som potensiell kandidat.
Jeg tok en god slurk, snurret vinen godt rundt i munnen, og eliminerte raskt vinen fra Etna (alternativ) - ingen vulkan i dette glasset. Men hvilken av de to baroloene var det jeg hadde i glasset? Vinen var relativt rik og fyldig i stilen, med en nydelig harmonisk tekstur og en pen dose fruktsødme. Tanninene var overraskende fløyelsaktige og finishen var litt på den varme siden.
Mye talte for årgang 2007: den tidlig drikkevennlige, den runde og fruktige årgangen. Men eneste alternativet fra 2007 var Burlotto Monvigliero - en vin med lett krydderpreg, mye urter og en klar og delikat fruktighet. Det stemte liksom ikke helt med hva som var i glasset. Samtidig forventet jeg en strammere og mer klassisk strukturert stil fra en 2004-er. Riktignok er produsenten Revello en "modernist", men Gattera er samtidig deres eneste vin som ikke lagres på barrique - og den vinen husket jeg ikke fra tidligere smaking (2006 riktignok) som så smooth.
Med pistol mot hodet landet jeg derfor på Monvigliero 2007, dro av meg øyebindet og satte kursen mot soverommet hvor flasken sto plassert.
Der sto Revello Barolo Vigna Gattera 2004.
En aldri så liten nesetyver gitt, ikke skikkelig flaut - men heller ikke en boost for egoet. Heldigvis er konklusjonen like enkel som konsekvensen er behagelig. Tren mer!
PS! Vinen var en nydelig match til lammet, med en sjelden vellykket sammenblanding av smak og tekstur.
Psst! Du følger vel Husets vin på Facebook?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar