Cottanera. En augustdag i 2005. |
En sjarmoffensiv fra Sicilian Istituto Regionale della Vite e del Vino brakte en rekke produsenter fra Sicilia til Hotel Continental (Oslo) i starten av februar. Tilstede på messen var noen produsenter som allerede er representert i Norge (bl.a. Planeta, Benanti og Gulfi), men minst like spennende - en rekke produsenter som var looking for agent.
Jeg er svak for Sicilia, det skal innrømmes. For meg et perfekt reisemål på mange måter. Et stadig økende antall spennende viner herfra gjør heller ikke øya mindre attraktivt i mine øyne.
Høydepunkter fra messen:
Carjcanti 2009 fra Gulfi har allerede vært tilgjengelig på polet noen måneder. Utrolig flott og spennende vin. God kompleksitet med mineralske toner, samt hvite plommer, fersken og moden sitron. Clever oaking adds to the mix. Lang og fast finish. Må da være en skikkelig luring i en blindsmaking, og for meg ubegripelig at ingen butikker har tatt den inn i hyllene.
Produsenten Cottanera var et hyggelig gjensyn. Den aller første vingården jeg besøkte, og på mange måter det som trigget et kvantesprang i fascinasjonen for denne guddommelige drikk. Veldig moderne i sin tilnærming, og de anvender kun ny fransk barrique. De fire toppvinene får alle to år på de små fatene, og alle disse er endrueviner laget på druer man normalt ikke forventer å finne på Etna: Mondeuse (sjeldent sett utenfor Savoie i grunn), Syrah, Cabernet Sauvignon og Merlot. Men det er ikke disse som appellerer mest til meg. Deres Etna Rosso (€12) derimot er mer spennende, laget på Nerello Mascalese og kun lagret på tonneau. Delikat rød frukt og silkete munnfølelse, jeg ser gjerne denne i polhyllene.
Tenute Mannino leter i tillegg til Cottanera også etter importør i Norge. Det ville være direkte synd om ingen av importørene som var til stede så sitt snitt til å få Etna Rosso 2008 (€ 8) til landet. Forførende nese av kjølig frukt og mentolkamfer. Delikat munnfølelse og flott balanse. Virker underpriset.
Fra Ottoventi kommer det hvite punto otto. Basert på 100% Grillo. Duften av sommer: tropisk frukt og salt sjøluft. Et sniff på denne og frem fra minnet dukket et tidligere restaurantbesøk på Sicilia opp, hyggelig atmosfære og på bordet foran meg en porsjon av den sicilianske spesialiteten Pasta con le sarde.
Jeg smakte også en rekke viner laget på Sicilias mest kjente drue, Nero d'Avola. Ukompliserte, saftige sjarmører med middels fylde og spicy søt frukt. Ofte hyggelig priset (rundt €4.00 i hjemlandet). Hyggelige eksempler på typen er:
- Costantino (ren frukt, rik i stilen - kun stål her i gården, ingen eik)
- Rallo (økologisk, leskende, moden frukt)
- Ottoventi (saftig, søtlig frukt, hint vanilje)
Flere produsenter sverger også til versjoner hvor de blander inn en relativt stor andel Syrah for å jazze opp strukturen og skape mer kompleksitet.
PS! For de som savner viner fra Benanti og Planeta på listen ovenfor, så kan det opplyses om at jeg ikke smakte noen av disse under messen.
PS! For de som savner viner fra Benanti og Planeta på listen ovenfor, så kan det opplyses om at jeg ikke smakte noen av disse under messen.
Etna i bakgrunnen, resultatene av relativt ferskt utbrudd i forgrunnen. |
- Posted using BlogPress from my iPad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar