Vinmakerkurs - del 2. Finalen.

Sauvignon Blanc - klar til tjeneste!

Nylig kunne du lese at jeg smakte på vann i 11 mulige varianter, men det stopper ikke der. Vi fortsetter...

Dag to starter tidlig. Og den starter fint. Spaserturen gjennom Stellenbosch tar ca 10-12 minutter, solen skinner og fuglene kvitrer. Hjemme er det sprengkaldt.

På skolen gyver vi straks løs på temaer som pH-verdi, volatile syrer,ulike gjærtyper og egenskapene til disse. Vi innprentes at SO2 (svoveldioksid) er garasjevinmakerens beste venn, både for å redusere risikoen for oksidasjon, men også for å unngå uheldig bakterieoppblomstring. Hygiene i kjelleren står høyt på agendaen disse morgentimene.

ikke alltid bare frukt som går inn i vinen..

For gjæring av rødvin lovprises 25 liters plastbøtter som svært velegnet til formålet, men det poengteres ettertrykkelig at disse bøttene må være beregnet for matproduksjon - med mindre plastikksmak er noe man setter pris på i vinen sin.

Detaljene er mange og tempoet er høyt, dette er tross alt ekspressversjonen av en fireårig utdanning som man forsøker få et visst grep på i løpet av en weekend. Utfordringene står i kø, men spiren er sådd. Kanskje er jeg naiv og grepet av øyeblikket, men det virker håndgripelig, det virker oppnåelig, og jeg tar meg i å tenke på hvordan jeg skal løse malolaktisk gjæring i en kald kjellerbod, i en bygård på Sandaker. Ikke har jeg en butikk som heter Wine Machinery rett rundt hjørnet heller. Jeg bor faktisk temmelig langt unna nærmeste butikk hvor hyllene er fylt med det man behøver for å sette i gang arbeidet.

for 2.200,- er dette ditt (starter kit)

det presses Sauvignon Blanc

Lørdagen tilbringes ikke bare i auditoriet med et rasende antall lysbilder flygende over lerretet. Vi tar også turen ned i kjelleren og får demonstrert utstyr som ulike vinpresser og maskiner for avstilkning. Flasker tappes og korkes, og vi svinger innom laboratoriet en tur før dagen avsluttes med en ny smaking. Nå er det ikke vann som står på programmet, men derimot åtte viner som serveres parvis.

Alle vinene er produsert av ekte vinstudenter i skolens øvingskjeller, og første par ut er to viner laget på Sauvignon Blanc. De er behandlet identisk i kjelleren, eneste som skiller er hvor druene er hentet fra. Forskjellen er stor, overraskende stor, med to vidt forskjellige aromaprofiler.

Den andre flighten viser effekten gjæring og lagring på fat gir på skoens egen Chenin Blanc. Flight tre er morsomst. Her er det Pinotage det handler om, hvor den ene vinen har fått tilsatt eikestaver halvveis i gjæringsprosessen. Resultat er en intens kaffearoma du ellers må på kaffebar for å toppe. Tilslutt er det to glass Shiraz det handler om, den første har fått fjernet skallene midtveis gjennom gjæringen, og fremstår relativt elegant. Vin to har fått tilsatt andregangs pressjuice, og er langt rikere, og strammere.

Vi avslutter skoledagen der, og møtes igjen senere på kvelden for en uformell middag. På menyen står fingermat, og et utvalg viner fra universitetets kommersielle vinkjeller, Die Laan. Instruksen er klar: "Tonight, we do not spit".

Søndag. Siste dag. Formen er upåklagelig, selv om jeg ikke spyttet kvelden før. Det er siste innspurt på teorien, filtrering og klaring av vinen står på programmet, lagring likeså. Det oppsummeres og vi repeterer: hva kan gå galt, og hvordan bøter man det. Nok en gang innprentes vi: "number one mistake - not enough SO2".

Det blir en siste runde innom smakerommet hvor ni nye viner skal smakes. Det er hummer og kanari på programmet, blant annet to viner som noen av deltakerne har laget tidligere. For første gang i livet smaker jeg på en rosévin som holder 17% alkohol! Å kalle den en frisk balkongvin ville være å lyve, men min skotske svoger som rangerer vin etter alkoholinnhold ville nok trykket den til sitt bryst. Vinen er produsert i Pretoria, nesten 1500km unna de områdene i Sør-Afrika hvor det dyrkes vin.

En annen vin fra av en av deltakerne er en Shiraz, laget i en garasje i Paarl (rett rundt hjørnet). 8 måneder på 300 liters fat har den fått, og den høster velfjortent applaus faktisk. Spicy frukt og hint av vanilje, noe vill syre kanskje - men dette er noe å være stolt av for en glad amatør.

Og vips er kurset over. Jeg begir meg ut i sola, graderstokken har nådd noen og tredve grader, og jeg har ca tre timer igjen for å nyte resten av oppholdet, før det bærer tilbake til flyplassen. Men hva nå? Får jeg bruk for denne kunnskapen hjemme i Norge? Midt i Oslo?

All fornuft tilsier det motsatte, men jeg har blitt bitt, eller besatt om du vil. Her skal det i hvert fall snus noen steiner. Mange steiner kan det bli. Men det må da vel være mulig å få til? Kanskje ikke tre tonn druer, men hvorfor ikke 100 kg? Eller 50... Eller 20...

Watch this space.