På besøk i Piemonte: Naturlig hos Ferdinando Principiano

[Ferdinando Principiano]

"What I want, is to let the wine express the same sensations as I have, when I taste the grapes in the vineyards."

En mann godt over gjennomsnittlig sympatisk, og en mann opptatt av lage sine viner så naturlig som mulig ved å ivareta tradisjonelle tilnærminger. Å tilbringe et par timer hos Ferdinando Principiano tidligere i sommer var en sann fryd og en lærerik opplevelse.

Vi ankommer kjelleren samtidig med Ferdinando, som selv har måttet ta turen fra feriestedet ved Liguria-kysten. Han har likegodt tatt med seg kompisen Alessandro som tolk, da Ferdinando ikke er fornøyd med egne engelskferdigheter (streng egenvurdering hvis du spør meg).

For noen år tilbake flørtet Principiano med biodynamiske prinsipper, men dette har han nå gått bort fra. "For me, the history is important", og i dag baserer han heller sin tilnærming til naturlige viner, ved gjenbruk av metodene fra den eldre garde - fra de som lagde viner før kjemisettet gjorde sitt inntog i vinmarker og kjellere.

Av denne grunn har det fra 2004 ikke vært benyttet kjemiske plantevernmidler, ugressmidler eller kunstgjødsel. Og i kjelleren tilsettes kun svært små mengder svovel. For ståltankvinene vil det si kun ved tapping, mens det for vinene som lagres på botte også svovles i forbindelse med malolaktisk gjæring (total svovel kommer da opp i 40-50 mg/l).

Underveis i samtalen forteller Ferdinando at han de seneste årene også har gått helt bort fra green harvest. "I don't like concentration" sier han og fortsetter, "for mine viner er dette den beste metoden for å redusere alkohol, få bedre friskhet og en gjennomgående bedre balanse i vinene. Naturen regulerer seg selv, og jeg foretrekker at planten heller produserer 1 kg fra starten av, enn at den skal starte med 2 kg for at vi så skal gå rundt å klippe av halvparten i juli/august."

På spørsmål om hvilke av områdets produsenter han selv setter høyt, nevnes Giuseppe (Mauro) Mascarello spesifikt. I tillegg står Giuseppe Rinaldi svært høyt i kurs, og både Cavalotto og Burlotto nevnes i positive ordelag.

Vinene til Principiano opplevde jeg som gjennomgående strålende eksempler på viner hvor kvaliteten ligger i det subtile. De er balanserte og diskrete, klassiske med god friskhet og harmoniske ryggradstanniner snarere enn røffe knyttnevetanniner.

Smaksnotater:

(alle vinene smakt rett fra nyåpnet flaske)

Dossett (2011) er en helt ny vin i porteføljen. Det er en vino da tavola laget på dolcetto og helt uten tilsatt svovel. En typisk vin man drikker av lave melkeglass om man ikke har vinglass for hånden. Urteaktig "naturvintouch" på duft, saftig og lett i kroppen. Lav alkohol (11%).

Dolcetto d'Alba Sant Anna 2011 kommer fra leireholdige vinmarker ikke langt fra Alta Langa, sør for baroloområdet. Parfymert og floral duft. Frisk og lett fylde, og med lav intensitet både på duft og smak - sine 40 år gamle vinstokker til tross.

Barbera d'Alba Laura 2011 er delikat og myk, med utpreget slank tekstur og karakteristisk frisk avslutning. Halvparten av druematerialet fra Serralunga, resten fra Sant Anna.

Langhe Nebbiolo Coste 2012 har en forførende og ung sjarmerende duft av roseblader, modne jordbær og hint av pepper. Delikat friskhet og godt grep fra myke, samtidig tilstedeværende tanniner. Dette er vinen som oftest finner veien til Ferdinandos eget middagsbord. Halvparten er Monforte-frukt (Le Coste), resterende fra de laveste radene av vinmarken Boscareto (Serralunga).

Langhe Freisa Chila 2011 er nytappet og med tydelig animalske toner på duft. Nokså rustikk, og med harde tanniner som flytter rett inn og herser litt med gommene. Ga meg lite.

Barbera d'Alba La Romualda 2009 kommer fra svært gamle vinstokker (1937) i en parsell i marken Boscareto - tett nedenfor Giacomo Conternos Cascina Francia. Vestvendt og høyt beliggende. Nebbiolokarakter på duft, med roseblader og kirsebær. Strukturert og balansert, en spennende vin for lagring. (Ferdinando drakk tidligere i år en absolutt levende 1967-årgang på en lokal restaurant)

Montagliato Nebbiolo d'Alba 2011 kommer også fra vinmarkene i Sant Anna, og 30 år gamle vinstokker. Dette er den første årgangen produsert av denne vinen. Lagret på gamle tonneaux (fra 2012 blir det kun botti). Ferdinandos egen dom: "For me, too much alcohol". Fresh duft som minnet om knuste Vicks solbærdrops, samt et jordlig støvpreg. Fyldig, smågrov og lett rustikk struktur og med en sjenerøs fruktighet. Smårufsete sjarm på denne.

Barolo Serralunga 2009 er gårdens basisbarolo laget på yngre vinstokker fra vinmarken Boscareto. Raffinert parfymert duft av roseblader, hasselnøtter og noe tjære. Den slankeste 09-eren jeg smakte i løpet av uken. Balansert og med en saltaktig fruktighet, fast og frisk. Ikke ment å lagre lengre enn 8-10 år i følge vinmakeren selv.

Barolo Ravera 2009 kommer fra vinstokker tilbake til 1934 (michetkloner). Kun 1.500 - 2.000 flasker lages, avhengig av årgang selvsagt. Sørøst eksponert og sandholdig jordsmonn. Kompleks med mørke bærtoner og et hint av lakris. Strukturert, delikat, men ung og litt tilbakeholden.

Barolo Boscareto 2007 er intens aromatisk - toner av trøfler, roseblader og revet appelsinskall. Plenty av søt frukt på smak, modne og avrundede tanniner. Stor og sjenerøs. En kraftplugg som stikker litt ut blant de ellers finessedrevne vinene. Litt som Parafada er det blant baroloene til Massolino (ingen barrique på Boscareto riktignok).

Barolo Boscareto 2006 er også intens, men mer vinøs, og en noe kjøligere frukt. Trøflene og det krydrete appelsinskallet er tilstede her også. Tanninene er tydeligere, og utgangen har et pent saltaktig mineralsk preg.

Barolo Boscareto 2010 og 2011 (fatprøver), hvor 2010 har en viss burgundsk karakter. Svært delikat, med noe kamfer og Serralungatøffe tanniner. Fottråkket. Ikke avstilket. 2011 er også fottråkket. Primær og aromatisk, rikere - men ren og klar.

Vinene fra Ferdinando Principiano importeres av Symposium Wines, og for tiden finner du disse på polet.

Psst! Du følger vel Husets vin på Facebook?