Kjøp boken min HER!

august 27, 2013

På besøk i Piemonte: Poderi Roset - pragmatikeren

[noen vinmakere er mindre selvhøytidelige enn andre - Silvio Busca er en av disse]
Jeg er en stor fan av den høyaromatiske druen pelaverga, som kun dyrkes ved den lille byen Verduno i Piemonte!

Den uimotståelig duften av friske røde bær, hvit- og rosépepper, grønne urter og krydder har sjarmert meg i senk. Lett i kroppen, lys i fargen og leskende friskhet - den er perfekt å nyte lett avkjølt til enklere retter. Ryktene skal også ha det til at den har spennende kvaliteter i retning afrodisiakum...

I tillegg har jeg også mer enn et godt øye til de aromatiske og finessepregete baroloene fra Verdunos beste vinmark, Monvigliero. En vinmark som nyter godt av sin vestvendte helning mot elven Tanaro, og byr på eleganse og aromatisk klarhet i toppklassen.

Kun 10 produsenter lager barolo på druer eksklusivt fra Monvigliero, og kun 11 produserer Verduno Pelaverga DOC. Det er da ikke mer enn 6-7 (har ikke finregnet) produsenter som lager begge disse vinene. De tre mest toneangivende har jeg allerede besøkt. Byens beste produsent er nok G.B.Burlotto, men med hvass konkurranse fra utfordrerne Fratelli Alessandria og Castello di Verduno.

Denne gangen var turen kommet til noe mer ukjente Poderi Roset, en vingård eiet og drevet av Silvio og Stefania Busca. Begge to tar i mot oss da vi ankommer, supplert av Stefanias yngre søster som har fått oppdraget som tolk for anledningen.

Poderi Roset ble startet i 1993 og er med det ikke eldre enn internett omtrent. Det er en fersk merkevare å regne, i en region hvor flere av konkurrentene har historikk som strekker seg over flere generasjoner. De er betydelig eksponert mot det amerikanske markedet, og unge Silvios strategi er utpreget pragmatisk med tanke på vinproduksjon. Og med det mener jeg ikke at det tas snarveier i vinmark og kjeller, men heller det at vinene er "tilpasset" etterspørselen etter relativt myke og runde viner.

Flaggskipet Barolo Monvigliero får derfor et år på 500L tonneaux for både å myke og speede opp utviklingen på vinen. Barbera d'Alba lages i to ulike utgaver - hvor det samme druematerialet enten får 18 måneder på fat (til det innenlandske og amerikanske markedet) eller 8 måneder til nord-europeerne. Pelavergaen har en langt mørkere og tettere farge enn vanlig, noe som skyldes 5 dager med kaldmasserasjon for å trekke ut ekstra farge. Dette gjøres ene og alene for ikke å støte fra seg vinkjøpere som ikke "forstår" lyse rødviner. Dette går heldigvis ikke på bekostning av de livlige og forførende aromaene man forventer fra en pelaverga.

Poderi Roset lager kun røde viner, og kun viner basert på de lokale druene pelaverga, dolcetto, barbera og nebbiolo. Årlig produksjon er moderate 45.000 flasker, hvorav 90% eksporteres. Foruten tidligere nevnte USA er også Kina et viktig marked, og for tiden jobber de med å få fotfeste innenfor Finland og Danmark. Prisene for barolomarker er skyhøye, og Monvigliero leases etter en "profit share-model". I tillegg er Silvio svært glad for at han fra 2009 har fått tilgang til druer fra toppmarken Cannubi fra sin gode venn Alberto Fenocchio. Fra denne lages ca 1.200 flasker årlig.
[Etter en runde i kjelleren med smaking på en rekke fatprøver, returnerer vi til smakerommet. Her har det i mellomtiden blitt satt fram smaksprøver fra flaske, samt blitt rigget opp med lokal ost (Toma), salami, egendyrkede hasselnøtter og godt brød. Nok en gang er vi gjenstand for den utstrakte gjestfrihet i regionen!]



Fun fact: Store deler av produksjon til (Alberto) Fenocchio produseres faktisk i Silvios kjeller, herunder Klaus og Inger Hagerups Langhe Rosso, "Terraverga".

Smakshøydepunkter:

Verduno Pelaverga 2010 er lillarød, medium intens. Karakteristisk duft av pepper, urter - med et floralt tilsnitt. Småfyldig, myk og med leskende fruktighet.

Verduno Pelaverga 2011 (fatprøve) viser også karakteristisk duft, men mer intens aromatisk og tydeligere mot rosépepper og kirsebær enn flaskeversjonen overfor. Myk og småfyldig (for rasen).
[stolt vinmaker setter på etikett på seneste årgang av Barolo Monvigliero]

Barolo Monvigliero 2009 har morellrød  farge, og utpreget floral duft. Delikat, myk og runde tanniner - dog et lite bitt i finishen. Tiltalende og sjarmerende, dog ikke av de mest komplekse Monvigliero jeg har smakt. (40 dager masserasjon, 18 måneder på hhv tonneaux og botti)

Barolo Monvigliero 2010 (fatprøve) er mer tradisjonell i uttrykket, årgangen bidrar nok en del til dette. Ung og tett struktur, lekre kjølige kirsebærtoner og det fine krydderpreget som gode Monvigliero gjerne besitter.

Barolo Monvigliero 2011 (fatprøve) byr rett fra fatet på ung, småvarm fruktighet, pent balansert av kjølig kamfer og urter. Myk og moden fruktdrevet på smak. Uferdig, men spennende.

Barolo Cannubi 2009 (fatprøve) har fått 25-30 dager masserasjon, og viser både tjære, kirsebær og roseblader på duft. Frisk og strukturert, faste tanniner i utgangen.

Barbera d'Alba 2011 har sett 18 måneder på blanding av botti og tonneaux. "USA-utgaven" er tett lillarød, hedonistisk og sjenerøs med varm sjokoladepreget kirsebærsfrukt. Rik moden frukt og et beefy midtparti. Grei friskhet gir pekepinn på at dette faktisk er barbera. Topp grillvin.

2012-utgavene fra fat (dolcetto, pelaverga og barbera) var merkbart uferdige og litt grove i både aroma og struktur.

Poderi Roset finnes ikke i det norske markedet. Men flere viner fra nevnte Fennochio importeres gjennom Vinordia, og er godt representert på polet.

Psst! Du følger vel Husets vin på Facebook?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Real Time Analytics