Jeg vil ikke bruke nevneverdig med spalteplass på historien i dette innlegget, men anbefaler at du klikker på linken helt i bunnen. Der kan du lese mer om hvordan Elio ble alvorlig forgiftet av sprøytemidlene de tidligere anvendte, hvorpå han kuttet opp og brente alle fatene og hugde ned de forgiftede frukttrærne - og deretter ble gjort arveløs.
Det har gått noen år siden disse hendelsene, og besøket sommeren 2011 byr på langt nær samme type dramatikk.
En omvisning ledet av Silvia Altare (Elios datter) sparker hele besøket i gang. Silvia som idag har tatt over store deler av det operasjonelle ansvaret på gården hvor det lages ca 60.000 flasker årlig.
Dette er en omvisning preget av mye humor og hvor latteren sitter løst, vi er i gode hender og Silvia byr på en rekke morsomme historier og gode tips om restaurantbesøk m.m. Blant annet snakker hun varmt om årgangene 1993 og 1994. Normalt er dette årganger det ikke akkurat skrives sanger om, men som nå drikker godt, og gjerne er underpriset på restauranter i området. Videre den rent ut fornøyelige historien om vinmakeren og kollegaen i Burgund som hvert år later som han aldri har hørt om Barolo ("Barolo, hva er det? Det har jeg aldri hørt om").
En omvisning ledet av Silvia Altare (Elios datter) sparker hele besøket i gang. Silvia som idag har tatt over store deler av det operasjonelle ansvaret på gården hvor det lages ca 60.000 flasker årlig.
Dette er en omvisning preget av mye humor og hvor latteren sitter løst, vi er i gode hender og Silvia byr på en rekke morsomme historier og gode tips om restaurantbesøk m.m. Blant annet snakker hun varmt om årgangene 1993 og 1994. Normalt er dette årganger det ikke akkurat skrives sanger om, men som nå drikker godt, og gjerne er underpriset på restauranter i området. Videre den rent ut fornøyelige historien om vinmakeren og kollegaen i Burgund som hvert år later som han aldri har hørt om Barolo ("Barolo, hva er det? Det har jeg aldri hørt om").
Biblioteket.
Til venstre: Utsikt over marken Arborina, i retning La Morra.
Til høyre: Marken Arborina, i retning Annunziata og Castiglione Falletto
Elio Altare er et populært sted å høste erfaring for studenter innenfor vitikultur og vinmakerfaget. I den senere tid har Altare satset mer på utenlandske studenter, da de italienske gjerne helst vil jobbe med management og ikke bli skitne på henda. Vistnok skal en tidligere toppstudent ha gjort den brøleren at han ved nyplanting plantet et helt felt opp/ned, med røttene til værs!
En dårlig skjult stikker til enkelte naboer som bare gjør green harvest på rankene nærmest veien får en også til å trekke på smilebåndet...
De er glad i vin, familien Altare. Og opptatt av å
utforske viner fra andre deler av verden,
noe som familiens private kjeller gir inntrykk av.
utforske viner fra andre deler av verden,
noe som familiens private kjeller gir inntrykk av.
Vinene som ble smakt:
Dolcetto d'Alba 2009 lagres kun på stål, og har vistnok en bitteliten andel fra Dogliani i miksen. Ca 20.000 flasker produseres av vinen som har en viktig oppgave med å bringe inn forutsigbar cash flow. Fint og typeriktig eksempel, imøtekommende fruktig nese av kirsebær, samt litt mandel. Saftig, med bra tanningrep. Viner på Dolcetto anses gjerne som lunchvin her i området, noe Silvia også understreker med at det i hele hennes liv har stått en flaske på lunchbordet. Dolcetto som hun forøvrig gjerne selv drikker som spritzer på terrassen, 50/50 blanding med mineralvann - "men ikke si det til pappa"..
Larigi Langhe Rosso er laget på 100% Barbera og får 18 måneder på ny fransk barrique. Eika stikker seg relativt mye frem for øyeblikket, men tett og konsentrert frukt burde svelge unna dette i løpet av noen år. Kraftfull sak.
La Villa Langhe Rosso 2007 falt mer i smak. Det er fortsatt i kraftklassen, og det er fortsatt 18 måneder på ny barrique. Saftig, kirsebær, kamfer, mentol, nebbifrukt og kompleks er stikkord jeg noterte meg. Laget i blandingsforholdet 60/40 med hhv Barbea og Nebbiolo.
De tre ferskeste årgangene av deres standard Barolo ble også smakt, masserasjon i 4/5 dager etterfølges av 24 måneder på barrique.
2007 er en åpen og flørtende årgang i ung alder, og fremstår nokså imøtekommende også hos Altare. Elegant, lekker og harmonisk, tar fatet godt. Kamfer og rosepreg. Deilig.
2006 er langt barskere. Kraftfull og stram, gir ikke fra seg så mye på nesen i øyeblikket. Trenger tid i kjelleren.
2005 byr på aroma av sigarboks, blomster, kamfer og tobakk. Tørrer godt, men har ikke helt samme konsentrasjon som '06 og kan hentes tidligere fram fra kjelleren. Dog fortsatt mange år foran seg.
Dagens line-up.
Flaggskipene, Baroloene Brunate og Arborina var ikke tilgjengelig for smaking. Brunate lages i så små kvanta at det også er svært sjelden de selv tar seg råd til å smake den "hjemme". Den er heller ikke for salg på gården, da den kun selges med faste kvoter til sine beste kunder og importører. Blant annet har Gaia Wine & Spirits tidvis fått den hit til lands. På polet er for tiden disse vinene tilgjengelige.
Link til Elio Altares egen nettside.
Tidligere nevnte artikkel på Aperitif.no hvor du kan lese mer om den fascinerende historien til Elio Altare.
Tidligere nevnte artikkel på Aperitif.no hvor du kan lese mer om den fascinerende historien til Elio Altare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar