FONDILLÓN - den glemte vinen

[Det er i kjelleren det skjer....
Her, en liten smak av Fondillón, årgang 1880 - som fortsatt ligger på fat hos Bodegas Brotons]

Ikke langt fra byen Alicantes strender ved den spanske solkysten, finner vi en ukjent vinskatt som langt på vei har gått i glemmeboken. Selv lokalt er den vanskelig å spore opp, og i områdets svært mange (dog oftest meget badeturistorienterte restauranter) virker dette være produkt som ikke helt passer inn i profilen.

Fondillón, som denne vinen heter, ser rett og slett ut til å slite med å hevde seg i en verden hvor prisfokus er overordnet kvalitet og tradisjon.

Diktatoren

 

Utstyrt med silkebånd og medaljer i fleng, nok til å plastre uniformen til en søramerikansk diktator. Vinen i seg selv, Raspay Reserva 2003 fra Primitivo Quiles, er heller ikke direkte mainstream.

Spanske søtsaker - fra fjellene

Maigmo Dulce n/v

Søt mørk frukt og svisker dominerer aromabildet. Ikke tykk og fyldig munnfølelse, fremstår som en litt lettere søtvin dette. Fine, myke tanniner og bra syre holder det hele godt i sammen.

Artig bekjentskap, og litt vanskelig å plassere på "søtvinskartet". Laget på druen Monastrell og henleder tankene mot en lettversjon av LBV (late bottled vintage, portvin). Dette er dog ikke en fortified søtvin (holder "kun" 14%).

Står seg fint til sjokoladebaserte desserter, men også meget pent på egen hånd.

Produsenten Vins del Comtat fra Alicanteområdet i Spania er dessverre ikke representert i Norge.

Se forøvrig link til tidligere artikkel - samme produsent, annen vin.

Frekk, frekk, herlig frekk - fra fjellene

I glasset i dag er det en uvanlig og frekk blend av Pinot Noir, Monastrell og Petit Verdot. Ny kombinasjon for meg.

Serrella 2007

Nokså intens rubinrød farge, med tynn rosa kant. Ren og pen nese, medium intens. Mye kirsebær og nyrørt blåbærsyltetøy, en touch solbær bidrar også. Lett, fint eikepreg. Behagelig.

Nokså fyldig sak (m+), balansert samspill av frukt, syre og tette fine tanniner. Mørke bær i munnen, noe grønt stilkete preg kanskje - but adds to the charm. Toasty parfyme fra fatlagringen (7mnd, franske og amerikanske) finner vi også, men greit integrert. Strengt tatt er det vanskelig å spotte at det er Pinot i denne - blir litt overkjørt av de andre to kumpanene. 

På matfronten tror jeg nok vi kan si at vi er i den berømte staten Rødtkjøttland. Fylden og kraften samt tanninene tilsier dette. Fruktsødmen og hintet av fat står seg også fint mot grillet røft kjøtt vil jeg tro.



Vins del Comtat er en liten produsent som holder til i småbyen Cocentaina, i fjellene ovenfor Alicante. 

fatprøve på gang, i bildet David Carbonell

Rent visuelt er vi fjernt fra det romantiske bildet man har av en gammel bodega ute på landet - her er det moderne ståltanker og temperaturkontroll som gjelder, i et nokså uromantisk lagerbygg som like gjerne kunne ligget på Furuset eller Alnabru. Innenfor dørene derimot er gjestfriheten stor, og vi ble svært godt tatt i mot av eier David Carbonell.

I tillegg til smaking av vinene som allerede er lanserte, var det også smaking av årets årgang - rett fra tank. (Malo akkurat overstått.) For oss som ikke gjør dette spesielt ofte, blir det nokså intenst, det er svært ferske saker man får gleden av å teste. Når det er sagt, den Viognier'n (som alltid forsvinner fort) virket utrolig spennende!



I bildet ovenfor vises en stk eier/vinmaker, David Carbonell. I tillegg skimter vi to stk grådige artikkelforfatterhender, klar for å smake på godsakene.


Vins del Comtat (ikke representert på polet) produserer ca 200.000 flasker i året, og er kanskje mest kjent for sin søte (men lette) Cristal-li, laget av Moscatel. Link.

Fun fact-spalten; Slutten av november kan være nokså kald i disse traktene. Hva gjør man da hvis temperaturen er for lav for at malolaktisk gjæring skal starte? Jo, slenger en mobil panelovn under gjæringstanken, og isolerer dette med ullpledd...