Kjøp boken min HER!

januar 30, 2011

Dommen - pasjonsfrukt og eksamensresultater

"Gunnar Skoglund
Having satisfied the examiners is hereby"...

Endelig lå den der i postkassa - den store konvolutten. Omringet av par kjipe regninger og en reklame fra Europris, lyste den mot meg.

Som en gaselle, kanskje ikke av den mest spretne sorten, men dog, fløy jeg opp tre etasjer på null komma svisj. Konvolutten ble ugrasiøst åpnet/lemlestet (stryk det du mener ikke passer) - tre ark samt den grønne pin'en åpenbarte seg.

Første ark inneholdt en hyggelig hilsen fra Kulinarisk Akademi, kursholderen her i Norge. Under der igjen var diplomet fra WSET.
"Having satisfied the examiners is hereby awarded the
WSET® Level 3 Advanced Ceritficate in Wines and Spirits"

og deretter, min favorittsetning for tida: 
"Pass with Distinction".
Pass with Distinction, toppkarakten, og målet - herlig! Neste ark var like oppløftende, toppscore på begge delprøvene - både teori og blindsmakingen. Lord så nice.

Dette krevde feiring:)

Now what?
Neste trinn på stigen, "Diploma", det som alle direktørene i Vinmonopolet må ha - ville nok vært moro å gi seg i kast med. Men vi snakker nok et kvantesprang rent faglig, samt i overkant av 50 lapper i kursavgift. Nogle heftig å gi seg i kast med nå...

Link til forrige artikkel i om emnet,Pasjonsfrukt og skrivekrampe.
Link til WSET: Wine & Spirit Education Trust

Seriøs Chardonnay som leverer, nesten...

Tokara - en av de mer renommerte produsentene i Sør-Afrika, nyter en praktfull beliggenhet omtrent på toppen av Helshoogte Pass mellom Stellenbosch og Franschhoek. På vingården finnes forøvrig en knakende bra restaurant - contemprary cool med views to kill for.

Derimot vil jeg på langt nær gå til så drastiske skritt for dagens vin. 

Tokara Reserve Collection Stellenbosch Chardonnay '08
Den innleder riktig så tiltalende med funklende fargetoner av gyllen sitron. Fin beskjeden nese preget av sitron, grønne epler, toastet fat med hint av ingefær og toch av karamell.


Fatpreget dominerer mer i munnen, men sitrusfrukten støtter bra opp. Fin fylde, og syre - men ikke voldsomt kompleks. Usjarmerende "svie" i halen fra alkoholen (14.5%) trekker ned. Alikevel ikke et ueffent eksempel på Chardonnay fra Sør-Afrika. Drikkeklar nå - og kanskje henger den mer sammen om et år eller to?



Som sidekick til røkt landkylling m/ovnsbakte rotgrønnsaker og en dæsj sennep fusjonerte den fint med god frukt og matchende fylde.


Finnes i vinmonopolets basisutvalg til 159,90.
 

Mer om produsenten finner du her: Tokara.

januar 29, 2011

Torsdagstanniner

Tema for Vinmonopolets slipp i januar var det ikke spesielt selgende og sexy; "vin med tannin".


Tanniner, garvestoff, snerp - kjært barn har mange navn. 
Fryktet av mange, og med et ufortjent rykte som årsaken til skallebank. Kanskje ikke en sjarmoffensiv ovenfor gjennomsnittskunden, spesielt med tanke på at hovedvekten var mot unge viner, hvor tanninene ikke hadde fått "slipt av seg" noe særlig.


Smakingen tok for seg 11 viner fra slippet; åtte røde, og tre hvite (oransje). I tillegg dukket det opp to bonusviner mot slutten. Alle vinene ble smakt blindt, i "flighter" av to eller tre viner samtidig. Under følger mine smaksnotater og anbefalinger.

Første flight besto av tre oransjeviner, upløyd mark for meg dette:

(1) Grillo Baccabianca 2005, Piemonte (Italia), ca 215,-
Grumsete, farge av modne multer. Oksidativ stil, og Cosylan i halen. Ingen höjdare i min bok.
(2) La Stoppa Ageno 2006, Emilia-Romagna (Italia), ca 232,-
Ravfarget, litt tåkete. Nokså intens moden ferskenduft, hint av grapefrukt. Fet, solid syre og tydelige tanniner - bitter hale. Interessant bekjentskap.
(3) Trinchero Bianco 2007, Piemonte (Italia), ca 250,-

Ravfarget, oksidativ, blomstrete, aprikos, møbelpolish og fjøsplank. Hever seg med lufting. Også her tydelige tanniner som sitter lenge. Ikke like sjarmerende kanskje som La Stoppa, men spiller på et par strenger mer.

Over til de røde nyhetene - innledningsvis tospannet:
(4) Grilli Freisa d'Asti Vivaceluna di Maggio 2009, Piemonte (Italia), ca 135,-
Rubinrød, ung og nokså intens fruktig rødbærsnese. Prikker litt, bra med syre, rødbærsfrukt og bitter sjokolade. Sjarmerer ikke meg i senk denne.
(5) Inca Tannat 2009, Argentina, ca 100,-
Intens lilla. Bjørnebær, varm, lær og kaffe. Nokså saftig. Bra kjøp til hundrelappen.

Neste par ut, som viste seg og ikke være noe par - men nøyaktig samme vin, hvor den ene hadde fått et par timer i karaffel:
(6) og (7) Vega Monton Mencia 2009, Bierzo (Spania), ca 135,-
Intens lilla, rødbærsfrukt i nesen, samt skogbunn (som tar mer over med luftingen). Luftinga "tar bort" en del tanniner faktisk - men sparker godt i kjeften uansett. Ikke dagens beste Mencia dog.


Flight 4 besto av ytterligere en Mencia, samt en fruktig rakker fra Loire:
(8) Escencial Bierzo 2008 (Spania), ca 180,-
Tett rubinrød farge. Avdempet på nesen; mineralsk, pepper og kirsebær - kunne nesten lede tankene mot Nord-Rhone. Saftig rødbærsfrukt i munnen, lang fin syre og tanniner hele veien fra A til Å. Kveldens klare høydepunkt sålangt.
(9) Couly-Dutheil la Baronnie Madeleine Chinon 2009, Loire (Frankrike), ca 150,-
Langt navn, god vin. Lilla, med medium intensitet. Imøtekommende ung, fruktig nese av skogsbær (litt tuttifrutti kanskje), med et hint av fjøs. Nokså softe tanniner, god syre, fruktdrevet, fennikeltouch. Andebryst akkompagnert med søt/syrlig saus kan bli en riktig god venn med denne vinen.
 

I siste ordinære flight var det Baroloenes tur til å vise hva de var gode for:
(10) Barolo San Pietro 2006, Piemonte, ca 310,-
Rubinrød, nokså transparent (M- intensitet). Svært tiltalende nese, blomstereng som toppes med lakris og mandel. På den elegante og friske siden, røde bær med rips i spissen. Solid dose syre som sitter lenge og tanniner som fyller munnen.
(11) Montaribaldi Barolo Borzoni 2006, Piemonte, ca 305,-
Mursteinsfarget og transparent. Moden nese innledningsvis med tung bestemorsparfyme. Utvikler seg voldsomt i glasset; skogbunn, roseblad og tjære (trebåt) dytter elegant bort bestemora. I munnen vesentlig tettere enn San Pietro'en - større, søtere og ikke så syredominert. Dagens vinner.

Til slutt dukket det opp et par overraskelser:
(12) Odfjell Orzada Malbec 2006, Chile, ca 170,-
Intens purpurfarget. Solbær, sigarboks og hint av fenalår! Fyldig og relativt svær, preget av solbær, sjokolade og fat - henger sammen strukturmessig. God drikke dette.
(13) Chateau de Montahut, Fronsac (Bordeaux, Frankrike), ca 170,-
Servert fra karaffel - mursteinsfarget, medium intensitet. Søtlig duft støttet av moderat plank. Fin struktur, og har fruktkonsentrasjon nok for noen år på ryggen. Dagens positive overraskelse.



Proteinrik mat som rødt kjøtt elsker tanniner, og vil gi deg et helt annet smaksbilde enn om du bare drikker en tanninfersk vin alene.

Ved hvert slipp på Vinmonopolet arrangerer Tibbling vin blindsmakinger med et utvalg av vinene. Svært hyggelig atmosfære, anbefales varmt.

januar 28, 2011

Lettbeint sjarmør fra sør

Newton Johnson - produsenten av denne svært prisverdige Pinot Noir'en befinner seg i Hermanus-traktene, et par timers kjøring øst for Cape Town. 

Hermanus m/omegn, kjent for whale watching og hvithaisafari, er også et eminent - og up and coming område for vindyrking (flere solide produsenter av Chardonnay og Pinot Noir her). Dette er laangt fra bildene fra "Safari-Afrika" man er vant til fra TV -  kysten her minner mer om Andøya enn Kenya for å si det sånn.


Felicité Pinot Noir 2009
Det du får i glasset på denne vinen, Newton Johnsons "andrevin", er umiskjennelig Pinot Noir.  
Foruten Muzard Bourgogne Rouge, har jeg ikke vært i nærheten av tilsvarende value for money i det området i hvertfall.
  
I nesen spiller syrlige jordbær og kirsebær avdempet sammen, lett parfymert og med et jordlig drag/skogbunn. Denne er moreish, som de sier på BBCs Masterchef.

I munnen balansert anslag, god friskhet, saftig med fin struktur. Lett fylde (medium-) og alkoholnivået fullstendig under kontroll.
Fin i steget denne, og må da bli bestevenn til et uttall kyllingretter, lettere retter på svinefilet, eller hvit fisk.

Den har nok frukt til å lagre et par år til, men vinner neppe noe på det - drikk nå.

I polets bestillingsutvalg: Felicité Pinot Noir 2009.
Produsentens hjemmeside: Newton Johnson.

Merete Bø i DN er også glad i vina: anmeldelse DN


januar 23, 2011

Remelluri Rioja Reserva - vin med adresse

Som en estate, skiller Remelluri seg fra de fleste andre bodegas i Rioja med at de kun produserer vin høstet på druer fra sin egen vingård. Ellers i Rioja er det vanligst å produsere blends basert på druematriale hentet fra flere ulike steder i området.

Når du ser dette skiltet, er det neste til venstre.
En vakker vingård, rett nord for Labastida.




















Smaksmessig er det nokså klassisk Rioja, om enn kanskje av den mer elegante sorten. Preget av jordbær og syrlige kirsebær, hint av julekrydder og godt integrert fatpreg, i form av vanilje. Fin struktur, og skapt til mat som kalv eller forseggjorte retter av lammefilet, eller vilt.

Remelluri Reserva 2005

Finnes i bestillingsutvalget til Vinmonopolet til 243,50.
Link til produsenten: Remelluri.

Reagensrør, pipett og kalkulator - en kveld som vinmaker

Fra jeg var en liten tass på ca 30 år, har jeg ønsket å lage min egen vin. Ønsker da forøvrig å presisere at jeg ikke nødvendigvis tenker på øvelsen å blande de ulike restklunkene man har til overs morgenen etter et festlig lag.

Til tross for reiser og besøk hos produsenter i ulike deler av verden, var det faktisk i det ikke spesielt kjente vinområdet downtown Oslo, at sjansen bød seg først. Norsk Vinfagskole, ikke langt fra Brugata, arrangerte nylig et kurs i blending - eller "Vinmakeren" som kurset formelt kalles.

Ossie Sauerman, vinmaker
Som en av fire deltakere fikk jeg muligheten til å delta i det første seminaret. Kursleder var Ossie Sauerman, årets unge vinmaker i Sør-Afrika i 2008, og vinmaker på gården La Vigne beliggende i fantastiske Franschhoek. Vi var med andre ord i trygge hender i vårt første forsøk på mastering the art of blending

Fire viner av årgang 2008 sto klar til disposisjon; Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot. En klassisk Bordeaux Blend sto på trappene altså. Først gjaldt det å danne seg en oppfatning av hva de fire ulike druene sto for. Deretter var det bare å starte det sølete arbeidet med blandingen - ja, for det blir litt søl når man er rookie, og skal leke med vin.

Man starter med grunnmuren, og velger en base basert på Cabernet Sauvignon og Merlot. Jeg var eneste deltaker som vippet mot Merlot som dominerende drue (60% av blandinga), uten at jeg lot meg stoppe av den grunn.


Next up var å tilsette den "grønne" Cabernet Franc med sine paprikatoner. Alle de som kjenner mitt anstrengte forhold til paprika, skjønner da at denne ikke akkurat dannet grunnlaget i mixturen. Her fikk pipetten kjørt seg for alvor, og det ble tilsatt dråpe for dråpe.

Bare den hvite laborantfrakken manglet tenkte jeg i det jeg var klar for å introdusere min favoritt av enkeltvinene; Petit Verdot (som max fikk utgjøre 15% av sluttproduktet).


Kalkulatoren glødet allerede, men jeg fikk da regnet meg frem til hvor mange milliliter 15% ville utgjøre - og startet med all out attack av Petit Verdot. Det satt som et skudd, og ytterligere forsøk på justering av blandinga funket dårlig, så jeg stengte ned produksjonsanlegget for kvelden.


Tiden flyr når man har det morsomt - og nå var tiden kommet til å putte varene på flaske. Total produksjon ble to flasker à 25cl - en til eget bruk, og en som skulle doneres til den påfølgende blindsmakingskonkurransen.

Kursholder og vinmaker Ossie slengte også inn sin egen blend, så her var det absolutt noe å strekke seg etter. Reglene var enkle, gi alle fem vinene en score fra 1-5 poeng - høyeste totalscore vinner. I og med at smakingen foregikk blindt var mulighetene for å drite seg ut helt klart til stede, og en pinlig 1-poenger til sin egen vin måtte for all del unngås...


Gunnars Grillgrogg 2008
En høyst knepen seier, med en margin på bare 0,5poeng, gikk til Gunnars Grillgrogg - godt hjulpet av en firer fra meg selv.


Sluttblandingen ble 46% Merlot, 31% Cabernet Sauvignon, 15% Petit Verdot og 8% Cabernet Franc. Smaksnotatene inneholdt en skrytparade av aroma som kaffe, kirsebær, solbær, vanilje, og hint av paprika og medisinskap! 

Med aner fra antikken

Druen Fiano di Avellino tilhører nok ikke de mest kjente, tiltross for aner tilbake til antikken - nærmere 3000 år.

Kveldens utvalgte vin kan således neppe kalles noen døgnflue, men snarere en klassiker. Dette eksemplet fra produsenten Pietracupa fremviser kompleks aroma av moden aprikos, gule epler, nøtteaktig (mandler), blomster og en jordlig, mineralsk touch. 

Medium syre og alkohol, med en fet og god munnfølelse. 

Test den til hvit fisk med litt fete smør- eller fløtebaserte sauser, og du vil smile fra øre til øre.

januar 21, 2011

Sjelden perle til gi bort-pris

Om du er moden for å utforske en ny spennende drue helt utenom det vanlige, så er Pelaverga en du bør stifte nærmere bekjentskap med!

Vi er i Nord-Italia, ikke langt fra Torino, og kun ca 1,5t kjøring fra Milano. Barolo finner du rett rundt hjørnet, gangavstand mer eller mindre - i hvertfall sykkelavstand. Pelaverga er en omtrent utryddet drue man i dag bare finner her i strøket, i et lite hjørne av Langhe, Piemonte. 

Fargemessig er den noe av det mest gjennomsiktige du vil finne på rødvinsfronten, lett og snerten på foten er den også. Dolly Parton er nok ikke den første du vil tenke på, hvis du skulle beskrive kroppen til dette nye bekjentskapet.

Herlig krydrete nese, understøttet av røde bær (jordbær, bringebær). Imøtekommende blomstrete preg kan du også finne. I munnen er den delikat og saftig, ingen tanniner å snakke om, og en fin syre som løfter frem den herlige krydrete smaken. Med pistol mot hodet kunne jeg sverget på at her var det aroma av appelsin m/nellikspiker (tenk Jens Petrus i Skomakergata), toppet kanskje med et ørlite dryss nykvernet pepper.

Alessandria Verduno Pelaverga 2009

Vi er langt unna de overdrevne, billige solbærtrollene man kan risikere røske med seg fra polhylla, men gi den tid til å smiske seg litt innpå deg, så kan det hende dere blir gode venner. 
Så har du planer om noen gode kyllingretter i nærmeste fremtid, pizza/pasta, kanskje har du kjøpt noen smaksrike pølser, eller du går og tenker på en torskemiddag med litt raft tilbehør som bacon..

Vinen finnes i bestillingsutvalget på polet, nedsatt til 127 spenn nå etter nyttår (fra ca 160,-). Det er idiotisk billig, rett og slett.

Produsentens nettside finner du her: Fratelli Alessandria

januar 19, 2011

Pasjonsfrukt og skrivekrampe

Sted: Kulinarisk Akademi, Oslo
Dato: 8.nov 2010
Hendelse: Eksamen, WSET Advanced Certificate

Dagen var endelig kommet, og blyanten nyspisset og klar til kampen mot klokka. For tur stod den fryktede eksamen, den det gikk gjetord om noen stygge strykprosenter på. En tredelt eksamen, hvor man må bestå alle delene for å få papirene.

Deleksamen en – blindsmakingen
30 minutter, tre blanke ark, en spyttbakk – og to glass vin som skal evalueres.

Totalt er det en sjekkliste på 20 punkter som skal kommenteres, delt inn i fire hovedgrupper – utseende, lukt, smak og konklusjon. Alle de 20 punktene skal kommenteres, og begrepsapparatet må kunnes til fingerspissene på forhånd.  Britene er steinharde, og tillatter ikke slinger i valsen. Er det gultoner i fargen så skriver du lemon. Straw yellow eller lignende tjuvtriks kan du bare glemme – null poeng blir straffen da.

Jeg starter med den hvite vinen, flere av de ca 20 andre kandidatene rundt meg har allerede startet. Det snurres med glass, det sniffes, slurpes – og spyttes. Gunnar derimot, er sen ut av startblokka, og kjører klassisk strukturfascistisk tilnærming. Jeg noterer flittig at vinen er ”clear, with lemon-green color and a pale intensity”.

januar 16, 2011

Edle dråper fra toppårgang

2000 - en legendarisk årgang i Bordeaux, og forventningene når korka ble trukket var nokså store. Etter flere år på ryggen i vinskapet, var tiden kommet til å levere varene.

Klar mursteinsrød farge med lys fin kant og medium(-) intensitet, tydelige tegn på at det er en relativt moden vin i glasset. Overraskende intens duft egentlig, preget av modne, søte mørke bær. Hermetisk touch, sigarboks, og noe vegetalt der også. Fin syre og avslepne tanniner, tåler sikkert noen år til - men muligens best for et par år siden.

Ble forventningene møtt? Nja, noe endimensjonal kanskje, og du finner garantert bedre kjøp. Når det er sagt, så hevet den seg voldsomt når det ble matchet til ytrefilet av rein med jordskokkmos.

Château Batailley 2000



Den generelt svakere 2002-årgangen får du forresten til 400,- på polet; Château Batailley


På Københavnsferga (DFDS) var denne for ca et år siden å finne både i taxfreebutikken, og i den eminente vinbaren om bord. Til en lavere pris enn på polet...

Fruktbombe til grillmaten


"There are plenty of rock-star winemakers—cool guys and girls with cultivated hipster images making cool wines. And then there’s Adi Badenhorst"... (James Molsworth, Wine Spectator).

Adi Badenhorst, mannen med de solide kotelettene, er kultprodusenten fra Swartland bak Secateurs. Secateurs, den noe billigere lillesøstra (uheldig språkvalg?) til kultvinen AA Badenhorst Red.


Vi snakker dyp lilla sak, med massiv fruktsødme og fyldig god kropp. Alt det opulente til tross, her er det ryggrad i form av tanniner og syre som matcher dette perfekt.

Hånd i hanske til røff mat på grillen, entrecote i steikepanna, eller vintergryter. Duger fint alene også:)


Secateurs Red Blend 2009


Er ikke å finne på polet dessverre, men om du skal innom Arlanda er det mulig du er heldig og de fortsatt har noe igjen. Da må du i såfall ut med ca 115,-, og det er det verdt.

Link til produsent; Badenhorst Family Wine
AA Badenhorst blog

januar 11, 2011

Mineraler fra Etna

En vin som byr på knasende sprø mineraler, en formelig enser den lavaprustende Etna i bakgrunnen. Laget av druen Carricante, fra gamle vinstokker (+35 år). En drue som forøvrig omtrent ikke dyrkes utenfor nettopp Etnas skråninger.

Smaksnotatene inneholder beskrivelser som flint, røyk, våt ull, sitrus. Delikat og god fylde, med fin syre og fet, plysjaktig munnfølelse, kombinert med moderat alkoholnivå.

Lekkert, og et meget godt stykke arbeide som spiller skjorta av de fleste Chabliser i samme prisleie.


Benanti Biancodicaselle
Etna Bianco DOC 2007

Finnes på Vinmonopolet til rett i overkant av 180,-. Noe som kan karakteriseres som et kupp, tatt i betrakning at den ble nedsatt med hundrelappen for ca et år tilbake.

Link til produsent; Benanti.





........

Blogglisten
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Real Time Analytics