Kjøp boken min HER!

februar 27, 2011

Chianti til pizza'n

Poggio al Sole 2007

Yepp, hekta på pizza for tida. 
Derfor, ble det en kald og stormfull aften, i skinnet fra peisen, hentet fram et av høstens taxfreekjøp (Arlanda). 

Italieneren viste frem fint typeriktig kirsebærpreg, litt på den modne siden. Moreller deltar også i korpset, sammen med et hint av varm solbærsirup. Jeg kan heller ikke nekte for at både røyk og et lite snev av støvete landevei også viste seg fram.

Fin og nokså elegant - ingen intens og overveldende sak, hverken i nese eller munn. Medium fylde og myke tanniner. Syrlig og frisk, med medium lengde. Relativt høy alkohol (14.1%), men merkes overhodet ikke.



God venn med pizza denne, men noe dyrt til det formålet kanskje.

Sammen med enkle retter av kalv og svin, samt solide kyllingretter, vil harmonien bli fullkommen tenker jeg. Pastaretter likeså.

Vinen finnes ikke på polet, men var å finne på Arlanda til ca 200 for noen måneder tilbake.

Link til produsent, Poggio al Sole.

februar 25, 2011

Paris - reisebrev fra utenriksredaksjonen

Paris, ofte referert til som sure og arrogante kelneres HQ, med et mylder av overprisede turistfellerestauranter.

one day...
Ja visst lever byen opp til klisjeen, i overflod som i alle andre storbyer - egen erfaring fra tidligere besøk bekrefter dette. Samtidig har denne vakre byen masse herlige steder og opplevelser å by på - en hel del, i alle prisklasser.

Som navigeringshjelp til denne storbyen vil du finne noen personlige favoritter på mat- og vinfronten under.  



Brasserie Thoumieux

Som navnet antyder, snakker vi brasseri her (neo-brasserie sådan), og ikke haute cuisine med sølvbestikk og hvite linduker. Diskret inngang, kun avslørt av den pent kledde mannen som åpner døren for deg. Innenfor venter noen kule art-deco lokaler som bringer assosiasjoner til både Orientekspressen og Titanic (bør dog gjøre oppmerksom på at jeg ikke har reist med noen av ovennevnte).

Maten og drikken som ble servert oss var upåklagelig - og prisnivået absolutt akseptabelt. Et glass av Louis Roederers standardchampagne til €10 er ingen ublu åpning på kvelden.

Meny kun på fransk (kvalitetstegn i seg selv..). Men hyggelige servitører med gode engelskkunnskaper hjelper en stakkars nordmann med begrenset franskvokabular vel i havn.

Kyllingterrine med persille- og linsesalat var perfekt åpning, etterfulgt av duebryst akkompagnert av stekt foie gras - cooked to perfection. Borddamens pizzasuffle (ikke så corny som det høres ut som) og et beist av et stykke klassisk entrecote med bearnaise, var også top notch. Grunnet plassmangel ble desserten skippet.

En rekke pent prisede viner fra Nord-Rhone frekventerer vinkartet, samt mye Burgund og annet klassisk snadder.

Brasseriet ligger i et stille område rett ved Les Invalides, i retning Eiffeltårnet. Populært sted blant både norske stjernekokker og stjernestylister.

Forhåndsreservasjon anbefales.


Willi's Wine Bar

dagens meny
En institusjon som åpnet dørene for første gang i 1980, og som har inspirert vinbarer flere steder.

Besøket for tre år siden er et av de mest minneverdige restaurantopplevelser jeg har hatt - så forventningene var store til gjenbesøket.

Full kræsj denne gangen derimot! Slapp, halvhjertet service - glemte brødet, glemte skjeen til suppa, glemte vannet og glemte vinen til hovedretten. Legg til foie gras med persillesalat saltet til det ugjenkjennelige, og overstekt lam og entrecote - mageplasket blir totalt. Utrolig sløvt. Basert på mitt første besøk er Willi's en soleklar anbefaling, men dette siste besøket var så off at jeg vil være forsiktig med anbefalingene...


Le 16 Tholoze

Rustikk og småhip bydelsbistro i Montmartre, tilbaketrukket i en bratt sidegate. Et smålivlig sted med mange stammiser, hvor menyene presenteres på ulike skoletavler. Fokuset er øko/biodynamisk, samt små mat- og vinprodusenter. Behagelig prisnivå - dette er value for money.


Også her har jeg hatt to besøk, og begge gangene har jeg gått ut døren fornøyd. Kanskje ikke stedet du reiser rundt hele byen for å besøke, men har du planer om en matbit i Montmartre-området er dette et bra valg!
"Spekefat" som forrett er et must.




 
Er du som meg, og elsker gå i vinbutikker - kan følgende anbefales.

Galeries Lafayette har en Bordeaux-avdeling som imponerer stort! Solid utvalg i både bredde og dybde. Et bra utvalg av eldre årganger, og gjerne 3-6 ulike nyere årganger av flere slott. Greie priser. Stor back catalogue av de fem store på vestsida, samt Petrus mm.

Fotografering et ikke spesielt populært i varehuset - og kan medføre et bestemt klapp på skulderen fra streng herremann i dress. Kvaliteten på spionbildet til høyre må sees i lys av dette...

 
Lavinia, ligger ikke så voldsomt langt unna Lafayette, i retning Concorde. De kan skilte med et meget stort utvalg franske fristelser, i alle prisklasser. Utover dette finnes det også en del bra utenlandske saker. Gode kjøp er fullt mulig, men ikke alt er billigere enn her hjemme. Lavinia har også en OK moderne bistro hvor du mot noen få € kan ta med flasken du kjøpte i butikken, og nyte den til lunchen.

La Derniere Goutte er en hyggelig vinhandel i St Germain-området. På langt nær så stor som de to foregående, men spennende sted med en hjelpsom og borderline eksentrisk eier, opprinnelig amerikansk, som tar godt hånd om kundene sine. Har også en del spennende modne saker lurt unna på "bakrommet".


- Posted using BlogPress from my iPhone




reisegods

februar 24, 2011

Tapt bak ei eik ?

EL Vinculo 2005
Rubinrød, intens kjerne med bred vandig kant.

Innledningsvis svært tilbakeholden nese, med et litt ulekkert preg av modent kjøtt (halalslakter i Brugata). Men lufting tar heldigvis bort dette funky preget, og provoserer heller frem aroma av lær, noe kirsebær og tobakk. Det som finnes av frukt er svært dominert og skjult av eiken.

Voldsomt ekstrahert frukt, mørke bær spesielt. En grov og fyldig rakker dette, og noe preget av høy alkohol. Lite syre til å balansere de nokså fremtredende tanninene, og den tilslørte mørke frukten på. Peprig prikkende følelse på tunga etter hvert. Blir kanskje bedre down the road - men ikke overbevist.

Vin fra "imperiet" til Alejandro Fernández dette, mer kjent for Condado de Haza og Tinto Pesquera (begge fra Ribera del Duero). Denne kommer fra La Mancha derimot, og er laget på 100 % Tempranillo. Får 90 poeng av Parker år etter år, men jeg ble ikke helt förtjust.

Finnes ikke på Vinmonopolet, men på velassorterte spanske supermarkeder er den å finne for ca € 11-12.

Link til produsenten.

februar 19, 2011

Chilensk bærtur, på sykkel...

Cono Sur Syrah 2009
Ung og intens fruktig nese av moden frukt, mørke bær og vanilje. Sikre kilder mener det lukter som tyggisen Vanilla Mint Fusion - den påstanden kan ikke utelukkes. Om noen påstår at det finnes spor av solbærtoddy og riskrem ville jeg ikke ristet på hodet til det heller. 

Om ikke det var nok, så kan nesen avsløre antydning til røyksignaler i bakgrunnen. Schwære saker som napper deg i nesehårene dette, man skjønner at man ikke har å gjøre med en elegant forfinet fransk en.


Smaken av varm frukt er nøyaktig som forventet, dog klart mer endimensjonal i munnen enn i den relativt overveldende nesen. Overraskende tydelige tanniner som snubler inn relativt sent i smaksbildet, litt grønne og harske kanskje. Den lange ettersmaken overrasker den også, men litt bitter og i overkant lærpreget.


I glasset i dag har vi Cono Sur Syrah 2009, en svært rimelig sak fra Colchagua Valley i Chile. Den er i basisutvalget hos Vinmonpolet, og finnes dermed nesten garantert i en polhylle i nærheten av deg. Tar du med deg en hundrings, vil du ha veksel nok til å kjøpe deg 24 gram av "et lite stykke Norge" etterpå - men husk at godteri og vin er som regel en utrolig dårlig kombinasjon! Vi snakker harmoni på nivå med duoen Jens og Siv...

februar 17, 2011

Frekk, frekk, herlig frekk - fra fjellene

I glasset i dag er det en uvanlig og frekk blend av Pinot Noir, Monastrell og Petit Verdot. Ny kombinasjon for meg.

Serrella 2007
Nokså intens rubinrød farge, med tynn rosa kant. Ren og pen nese, medium intens. Mye kirsebær og nyrørt blåbærsyltetøy, en touch solbær bidrar også. Lett, fint eikepreg. Behagelig.

Nokså fyldig sak (m+), balansert samspill av frukt, syre og tette fine tanniner. Mørke bær i munnen, noe grønt stilkete preg kanskje - but adds to the charm. Toasty parfyme fra fatlagringen (7mnd, franske og amerikanske) finner vi også, men greit integrert. Strengt tatt er det vanskelig å spotte at det er Pinot i denne - blir litt overkjørt av de andre to kumpanene. 

På matfronten tror jeg nok vi kan si at vi er i den berømte staten Rødtkjøttland. Fylden og kraften samt tanninene tilsier dette. Fruktsødmen og hintet av fat står seg også fint mot grillet røft kjøtt vil jeg tro.



Vins del Comtat er en liten produsent som holder til i småbyen Cocentaina, i fjellene ovenfor Alicante. 
fatprøve på gang, i bildet David Carbonell
Rent visuelt er vi fjernt fra det romantiske bildet man har av en gammel bodega ute på landet - her er det moderne ståltanker og temperaturkontroll som gjelder, i et nokså uromantisk lagerbygg som like gjerne kunne ligget på Furuset eller Alnabru. Innenfor dørene derimot er gjestfriheten stor, og vi ble svært godt tatt i mot av eier David Carbonell.

I tillegg til smaking av vinene som allerede er lanserte, var det også smaking av årets årgang - rett fra tank. (Malo akkurat overstått.) For oss som ikke gjør dette spesielt ofte, blir det nokså intenst, det er svært ferske saker man får gleden av å teste. Når det er sagt, den Viognier'n (som alltid forsvinner fort) virket utrolig spennende!



I bildet ovenfor vises en stk eier/vinmaker, David Carbonell. I tillegg skimter vi to stk grådige artikkelforfatterhender, klar for å smake på godsakene.


Vins del Comtat (ikke representert på polet) produserer ca 200.000 flasker i året, og er kanskje mest kjent for sin søte (men lette) Cristal-li, laget av Moscatel. Link.

Fun fact-spalten; Slutten av november kan være nokså kald i disse traktene. Hva gjør man da hvis temperaturen er for lav for at malolaktisk gjæring skal starte? Jo, slenger en mobil panelovn under gjæringstanken, og isolerer dette med ullpledd...

februar 15, 2011

Vinfeber

8. februar arrangerte importøren Moestue (med sine tre datterselskaper) sin årlige vinmesse "Vinfeber". I år som i fjor avholdt i DogAs lekre lokaler i sentralt i Oslo. På vinmessefronten er dette et av årets høydepunkt - kvalitet over hele linja.

foto: moestue.com
En parade av meget bra saker var presentert i en katalog på over 70 sider! Her var det bare å gjøre hjemmeleksene sine; kryss av for de vinene man ikke kan gå glipp av, og bli for guds skyld ikke grådig. Plan your dive, and dive your plan som man lærte når man kava rundt i fjorden utenfor Surfers Paradise, fikk plutselig ny mening.

Den disiplinerte tilnærmingen ble etterfulgt forbløffende bra. En eller to omveier, og et par overtalelser utenfor plan var det rom for likevel - men det ble flørtet heftig rundt grensen for palate fatigue etter hvert. 

Et trettitalls viner, samt en håndfull whiskys ble sniffet, slurpet og spyttet. Umulig å komme inn på alle her. Detaljert notering underveis var out of scope, men de som sto mest frem på et eller annet vis beskrives dog kort.


Blanc de Blanc Brut Nature fra Champagne Veuve-Fourny & Fils er elegant og ren, knusktørr og lekker. Fås på polet, og et bra kjøpt til 255,-.


Domäne Wachaus Riesling TBA (Kellerberg 2009) var en killer. Intens, konsentrert og en solid syre. Laaaang ettersmak!

Domaine La Suffrene hadde en fin parade av prisverdige viner fra Bandol. De røde fra 1999 og 2003 imponerte med fint modent preg. 2003 fremstår som litt "mykere" kanskje. Med pistol mot hodet ville jeg nok valgt den foran '99ern.


Emmanuel Darnaud hadde tre Crozes Hermitage som alle imponerte meg. Fortsatt svært unge, og kan bare bli bedre med lagring. Mis en Bouche sjarmerte med rå, deilig Syrahfrukt. Les Trois Chênes med knakende fin mineralitet. Au Fil du Temps virket å ha mye av alt. One to watch.


Fra kooperativet Bodegas y Viñedos del Jalon kom det to meget bra kjøp. Castillo de Maluenda Garnacha Viñas Viejas 2009 er en deilig fruktdrevet sak fra gamle vinstokker. Finnes på polet til lave 114,90. Burde være en bra kandidat som "husets vin" for en rekke restauranter dette. Den mer mineralske og strukturerte Las Pizzaras 2008 fremsto også som noe i nærheten av en innertier. 174,- på polet.


Barbera d'Alba Conca Tre Pile (både 2005 og 2007) seilet også opp som favoritter. For de med aversjon mot fat er nok ikke disse nirvana. 2005'ern finnes på polet til 292,-. Av Baroloene hadde jeg ikke sagt nei takk til hverken Colonello 2006, ei heller Cicala 2006. Førstnevnte med fint trøffelpreg, sistnevnte fremsto mykere og med mer sødme.


hardcore action footage - whisky tasting
Ramos Pinto Tawny Port 30 YO var også en av dagens absolutte helter. Lang som et godt år. 600,- må du betale for denne gode følelsen på Vinmonopolet. Vintage Port 2007 fra samme portvinshus vist også lovende takter, fine lakristoner, men fortsatt alt for ung. Noe for kjelleren. Kommer i BU i november, til ca 540,-.


På whiskyfronten var Longrow CV dagens glassklare høydepunkt. Knakende fin kombinasjon av røyk og sødme fra en blanding av bourbon, sherry, rom og portvinsfat.





februar 13, 2011

Ulv i fåreklær

Hiedler Heiligenstein Riesling 2007
Overraskende sjenert nese (medium- intensitet). Harmonisk med toner av aprikos, moden sitron, ananas og svakt mineralpreg i bakgrunnen. 10-12 minutter i glasset får frem mer av godsakene. 

Tropiske frukter også i munnen, intet overflødighetshorn smaksmessig, medium kropp og reservert mineralpreg. Høy syre støtter ettersmaken til å vare et godt stykke på veien til Dakar. God vin!

Kveldens utfordring var å matche Chermoula laks, strengt tatt trodde jeg den skulle få slite med det - og at det var behov for mer restsødme og smaksintensitet for denne parringen. Boy, was I wrong! 

I dette møtet virket det som vinen trakk inn pusten, skjøt frem brystkassa og sa; "se på meg, så mye kraft jeg kan plukke frem hvis det trengs." Fortreffelig!

Du finner ikke denne på polet dessverre, men en weekend i Langenlois kan trygt anbefales - og da kan du kjøpe den med deg for ca 150,- fra produsenten, eller vinoteket i landsbyen. Om du vil reise kortere, er den å finne på Systembolaget til SEK 237,-.

Link til produsenten; Hiedler.

Barolo & Risotto

Silvio Grasso Barolo l'Andre 2001

2001. Toppårgang i Barolo, og kanskje bare utfordret av 2004 som en av dette årtusenets store årganger.

Silvo Grasso Barolo l'Andre 2001; spontankjøp fra Piemonteslippet på Vikapolet i fjor høst, etter at de flaskene jeg egentlig skulle kjøpe seff var røska bort - so much for being 20 minutes late..

Fargemessig er vi på murstein, intensiteten er medium minus. Men la deg ikke lure av gjennomsiktigheten, for her er det en vin i stram givakt og strøken kropp, med tanniner nok til å lagre i flere år. 




God struktur som sagt - med en solid syre som spiller på lag med de godt integrerte tanninene. Tilbakeholden i nesen. Aromabilde preget av tobakk, nype, rips og et lite snev av blomster. Noe volatil kanskje, og stikker litt. Medium fylde. Absolutt drikkeklar, men tror noen år til vil la den vil utvikle seg videre et hakk eller to. 



Risotto akkompagnert av syltet sopp og andebryst var kveldens følgesvenn - slett ikke den dummeste kombinasjonen jeg har vært borti. 

Mulig den fortsatt er å finne på spesialpolet i Vika, vil i såfall gjøre et innhogg på ca 390,- i lommeboka. 

Produsent; Silvio Grasso.


Fun fact-spalten: Til sommeren er naboen Cascina del Monastero booket inn som base for ferietur i området. Viser seg at det er broren som eier det stedet. It's a small world.  

februar 12, 2011

Januarslippet - del II

Annenhver måned lanserer Vinmonopolet nye produkter i utvalget sitt. Fokusområdet for januar var "vin med tannin". Dette er nok langt fra porno for de fleste, mer om dette kan leses i denne tidligere artikkelen - om tilbøyeligheten likevel skulle være tilstede.

Utover disse tannintrollene (som er på langt nær så slemme som det kan høres ut som), lanseres det også en rekke produkter som er utenfor fokusområdet. Det var noen av disse vinene som ble pakket inn i aluminiumsfolie og skjenket på kveldens smaking hos Tibbling Vin.

I utgangspunktet sto 8 viner på programmet - men jammen ble det ikke dratt to stykk vinmakere opp av hatten før blindsmakingen startet. Vorspiel. Det liker alle. Selv når man spytter ut godsakene! Cedric Gravier fra Domaine la Suffrene i Bandol (Provence) hadde med sin rosèvin. Tyskamerikaneren Jan Kux kom likeså godt med en vin i hver hånd, hvitt og rødt.

Below are the votes from the Norwegian (one man) jury.

FLIGHT 0 - GJESTEARTISTENE

(0a) Domaine La Suffrene 2009, Bandol (Provence, Frankrike), 149,-
Lakserosa farge (30% av vinene har hatt 12-18 timer på skallet). Ingen tuttifrutti nese her, jordbær, melon og urter derimot.. Fin fylde, mindre syre enn de fleste, men langt fra emmen. Matvennlig (kylling, salat) men fin på egenhånd også.

(0b) Chateau La Grolet 2009, Cotes du Bourg (Bordeaux, Frankrike), 152,-
Medium intens fiolett farge. Svært ung fruktdrevet nese, ingen kompleksitet å snakke om - ikke så rart i og for seg, da tappet for ikke voldsomt lenge siden. Syren (og tanninene i og for seg) dominerer, fremstår alt for ung og uspennende for øyeblikket. Barnerov.

(0c) Timo Dienhart Blauschiefer Riesling Kabinett Feinherb 2009, Mosel (Tyskland), 155,-
Tropisk frukt, men også svakt skiferpreg i nesen. Medium fylde, søtlig intro, men fin syre som kicker inn etter hvert slik at det aldri blir emment. Vi grenser til halvtørt her, men vi snakker bra vin som er langt unna Liebfraumilchsølet!


FLIGHT 1 - DE HVITE


(1) Albino Armani Prosecco, Veneto (Italia), 120,-
Sprudlende fin aperitifkandidat, eller nedkjølingsvenn på balkongen når vårsola begynner varme litt. Den klassiske pæreduften til Prosecco byr seg frem - og leder tankene mot gode, gamle Piggelin! Vi beveger oss faretruende nær sukkertøypreg her, men fin syre berger oss inn. Om ikke verdens beste Prosecco, så klar anbefaling uansett - humørbobler dette.

bilde: gb.se
(2) Joseph Mallot Pouilly-Fumé le Chant de Vignes, Loire, (Frankrike), 155,-
Totalt forskjellig fra Piggelinen nettopp. Gylden farge og funkler fint i glasset. Flott mineralitet, som den røyken som kommer når du slå to steiner mot hverandre. Vegetalsk preg, og sitrus i bildet her også. Fin fylde og fet munnfølelse, vegetalsk, mineralitet også i munnen. God syre, sitter lenge. Hvitfisk med smørsaus, eller kamskjell og ditto tilbehør ville nok ikke nekte å dele matbord med denne. Meget bra kjøp.




FLIGHT 2 - DEN SPANSKE ARMADA
Viste seg å være en duell mellom Spanias mest plantete drue (den alkoholrike Garnacha), og den mest kjente druen, Tempranillo.


(3) Ars in Vitro Tempranillo 2007, Navarra (Spania), 111,-
Ispedd noe Merlot også. Rubinrød, fruktdrevet nese, med noget syntetisk rødsauspreg attåt. Setter ikke jorda i flammer akkurat. Sats på en god Joven fra Rioja heller.

(4) Artazuri Garnacha 2009, Navarra (Spania), 129,-
Fiolett, medium(-) intensitet. Skogsbærmix i nesen, krøkkebær og lakris. Varm søtlig frukt, plommer, tanniner dominerer i halen. Bedre om et år eller to. Ikke dårlig, men du finner bedre eksempler på Garnacha fra steder som Calatayud f.eks.


FLIGHT 3 - CABERNET FACE/OFF 
Cabernetkampen endte 0-0 dessverre, ingen målsjanser til noen av lagene, og ekstraomgangene avlyst.

(5) St. Magdalena Cabernet 2009, Alto-Adige (Italia), 155,-
Dette var en vin jeg hadde på min shortlist på forhånd - da det kommer en del spennende saker fra dette området. Så skuffelsen ble stor da det ble avslørt at nettopp denne var eieren av følgende smaksnotat: Funky fjøsnese (ble luftet bort greit dog), svette, grønntoner og kirsebær. I munnen nokså emmen og ufrisk, endimensjonal. Var tilbøyelig til å kalle den en billig chilener. Det skal nevnes at både Aperitif og Dagens Næringsliv scorer den nokså høyt.

(6) Jacob's Creek Reserve Cabernet Sauvignon 2008, Coonawarra (Australia), 138,-
Eucalyptusduft beyond vulgært i nesen. Varm frukt, mandeldråper og eucalyptus også i munnen. Tanniner som tørker ut en del i halen. Det kommer mye bedre saker fra Coonawarra enn det her, med mer subtilt eucalyptuspreg. Kjøp heller en eske After Eight.


FLIGHT 4 - LE GRAND FINALE 
foto: chapoutier.com
I likhet med VM-finalen 2006 var det Frankrike mot Italia på hver sin banehalvdel, selv om det denne gangen var hemmelig på forhånd. Men ville det bli samme dramatikk; straffespark, nedskalling, og kommentarer som "morra di...." -  eller ville en kunne forvente en mer dannet forestilling?
 
(7) Chapoutier Les Meysonniers, Crozes Hermitage (Rhone, Frankrike), 178,-
Lilla farge, medium intensitet. Tilbake på godsakene her! Ungdommelig frukt, svart pepper, mørke bær og nellikspiker. Typeriktig Syrah, om enn noe påvirket av eik for øyeblikket. Fin struktur, men overraskende myk likevel, saftig. Klar kjøpskandidat, og vil nyte et par år på ryggen.

foto: aperitif.no
(8) Begali Lorenzo Valpolicella Classico Ripasso Superiore 2008, Veneto (Italia), 140,-
Rubinrød med nokså vandig kant. Uventet kompleks duft av kirsebær, jordlig, fat, og hint av blomster. Myk, saftig, godt kirsebærpreg. Medium (-) fylde. Prisverdig Ripasso som drikker utmerket nå og de nærmeste tre-fire årene. Kjøpskandidat.


Mer om slippet kan leses på Vinmonopolets egne sider.

februar 06, 2011

Alsace vinmesse - tilfeldig utvalg

3. februar avholdt Vins d'Alsace vinmesse i Gamle Logen, Oslo. 32 produsenter deltok, med bugnende bord av godsaker fra regionens Riesling, Pinot Gris, Gewurztraminer, Muscat, Pinot Blanc etc.

bilde: tastefrenchwine.com
Alsace har vært et nokså uutforsket område for min del. Riesling har jeg primært kjøpt fra naboen i nord, Tyskland. De tunge aromatiske druene
Gewurz og Pinot Gris har jeg aldri helt funnet "nytten" av - så dette var en gylden mulighet for å få smakt mer fra området.

Jeg hadde ikke blinket meg ut noen produsenter på forhånd, så taktikken var enkel og grei:

a) oppsøk stands som ikke er overcrowded
b) fokuser på Riesling - men test noen av de andre druene også

Totalt ble det sju "produsentbesøk", og 25 viner ble smakt. Under følger liste over disse produsentene, i den rekkefølgen jeg besøkte standene. Ingen detaljerte smaksnotater, men noen kjappe kommentarer på favorittene finnes dog.

Doppf au Moulin
Kjørte mye skrukork faktisk. Riesling Grand Cru Schoenenbourg 2008 hadde de på både naturkork og skrukork, strengt tatt kjente jeg ikke rare forskjellen på de. To Rieslinger av bra kvalitet, også en OK tørr Pinot Gris. Er representert på polet med en Cremant (musserende, ikke smakt).

Boeckel
Ikke representert i Norge. De er en av kun 10 produsenter som lager vin fra den eneste Grand Cru marken tillat for Sylvaner (Zotzenberg). Fin Riesling Grand Crus Wiebelsberg '08; fet, lang og med mineralsk karakter.

bilde: leonbeyer.fr
Leon Beyer
Er godt representert på vinmonopolet med i alt seks viner. Jeg smakte alle seks på display denne kvelden, og lot meg særlig glede av deres Comtes d'Eguisheim '04 - fin kompleksitet. Les Ecaillers '04 var også et artig bekjentskap, aroma av nye gummistøvler står på notatene mine. Deres R de Beyer '04 hadde mineralkarakter i retning våt ull, snarlikt viner på Chenin Blanc med noen år på baken (Savennieres f.eks).


Domaine Riefle
Dagens favoritt. Smakte to Rieslinger som fenget umiddelbart. Deres enkleste vin; Bonheur Convivial 2009 bød på fin mineralitet og god syre. Grand Cru Steinert 2005 var et solid hakk opp - fet, mineralsk, honningtoner og god syre. Begge er å finne på Vinmonopolet, og koster henholdsvis 150,- og 240,- kroner.

Domaine Zind Humbrecht
Har ikke mindre enn 34 varelinjer på polet. Høykvalitetsprodusent av rang. Blant kveldens utvalg var tre lekre Riesling. Gueberschwihr 2008, Herrenweg 2008 og Clos Hauserer 2008. Alle henger bra sammen og er riktig flotte viner, konsentrert frukt og bra syre. Disse må da lagre utrolig bra i flere år fremover.

Domaine Marc Kreydenweiss
Biodynamisk. Kommer på polet i løpet av året. Riesling av høy kvalitet. Den presumptivt billigste, Andlau 2009 bød på en krydret touch jeg hadde sansen for. Clos Rebberg 2008, mineralsk og smøraktig - lekkert.

Domaine Josmeyer
Siste stopp for kvelden. Les Pierrets 2007 sto frem som et mineralsk og slankt eksempel. Med på kjøpet på denne smakingen får du et engasjement av de sjeldne. Liz Mortensen snakker som et maskingevær, både inn- og utpusten benyttes. Alltid lærerikt. Hennes blog er også verdt å titte nærmere på.


Ble jeg forresten omvendt fra likegyldig til fan av Gewurztraminer - nah, nix, jeg blir nok ikke helt förtjust i disse pompøse sakene, uansett stil (tørr/søt).

februar 05, 2011

Siciliansk snadder til pizza "og sånn"

Sedàra 2008 (Donnafugata)
Rubinrød, medium(-) intensitet med vandig kant. 

Varm rød fruktaroma, harmonisk understøttet av urter og krydder, spesielt fennikel og nellik. Spretter ikke ut av glasset og angriper deg, men smyger seg snarere pent innpå.

Søtlig intro, svært behagelig munnfølelse/tekstur. Bringebær, litt syltetøypreget riktignok - men hjemmelaget, ikke industricrap. Noe rosiner der i bakgrunnen skaper dybde i smaksbildet. Myk vin uten tanniner å snakke om, moderat syre, likevel ryggrad nok til ikke å tippe over grensen til sockerdricka. Medium fylde, og svært pent integrert alkohol (13%). Fin lengde - bra laget Nero d'Avola.



Pizza er et utmerket matfølge som vil lokke fram den gode kryddersmaken. 
Vil også passe fint til en rekke pastaretter, ulike antipasti - eller rett og slett alene.








Finnes i Vinmonopolets bestillingsutvalg til ca 155,-.
Link til produsenten; Donnafugata.

februar 03, 2011

En aften i Bordeaux

Foto: Borie-Manoux
Siste kvelden i januar var Gamle Logen åstedet for en smaking av viner fra huset Borie-Manoux i Bordeaux. 11 røde viner var gjenstand for sniffing, smaking (og antydning til spytting her og der).

Et par 5'er cru fra 1855-klassifikasjonen og en gjeng Cru Bourgeois ble komplettert med fire viner fra østsiden. Smakingen ble ledet av Philippe Castéja, sjefen sjøl, ulastelig antrukket - men uformell og løs i snippen likevel.


Det var nokså unge viner som ble paradert, noen vil nok ikke utvikle seg så voldsomt mye videre, annet enn at de vil avrundes litt. Matviner, helt klart - det er bare å dra frem gode biffer/entrecote, eller hvorfor ikke en solid kjøttgryte?

Korte smaksnotater, inkl poenggivning under. Ikke verdens beste lysforhold for å bedømme farge, så alle fremsto mer eller mindre rubinrøde med medium(-) intensitet.

Château Baret 2006
Pessac-Leognan
kr 229,90 (kan spesialbestilles)
Svært imøtekommende og nokså intens fruktig nese, plummedrevet. I munnen nokså enkel, fremtredende syre og et solid tanningrep. Bitter hale. Ingen kompleksitet å snakke om, og den innbydende duften ble ikke fulgt opp i munnen. (79p)

Château Haut-Madrac 2006
Haut-Médoc
209,90 (kan spesialbestilles)
75% Cabernet Sauvignon, resten Merlot. Bringer inn mer kaffearoma og søte krydder, med solbær også fremtredende i en nokså tiltalende nese. Mer kropp enn forrige, animalske toner. Tilstedeværende, men uaggresive tanniner. Sitter godt, og drikker fint allerede - men bedre om to/tre år. (83p)

Château Pontac Lynch 2006
Margaux
kr 289,90 (kan spesialbestilles)
Tyttebærnese! Her formelig spretter trollkremen opp av glasset og napper deg i skjortekraven. Vanilje har de også fått pakket inn. I munnen fruktig anslag, mest kirsebær, men også fat tilstedeværende. Mykere syre og tanniner enn de foregående. Best nå? (85p)

Chateau Beau-Site 2005
Saint-Estèphe
kr 289,90 (kan spesialbestilles)
Tyttebær her også gitt (kanskje noe av trollkremen satt igjen fra den forrige), men også svarte bær og snev av nyspissa blyant. Fyldig anslag og munnfølelse, kirsebær og fat dominerer. Noe "firkanta" tanniner og en syre som kicker inn nokså sent. (85p)

Château Haut-Bages Monpelou 2006
Pauillac
kr 289,90 (kan spesialbestilles)
Spennende nese av solbær, kirsebær, kanel og sigarbox. Animalske toner (pels) bidrar til kompleksitet. Lang, elegant og henger fint sammen. Fint lagringsobjekt på mellomlang sikt (5 år'ish). En steg opp fra de foregående i min bok. (89p)

Château Lynch Moussas 2004
Pauillac
kr 339,90 (i bestillingsutvalget som 01-årgang)
Samme vin ble forøvrig smakt for ca to år siden, og har utviklet seg i positive retning basert på mine gamle (korte) notater. Solbær, medisinskap, cedar og mandler i nesen. Sitter fortsatt godt, og vil lagre bra noen år til. "Mellow, soft wine" i følge Philippe - ikke alle nordmenn ville sagt det samme... (86p)

Château Batailley 2004
Pauillac
kr 399,90 (i bestillingsutvalget som 02-årgang)
"Flagship of the family" ble den introdusert som. Dette er next door neighbour til Lynch Moussas. Samme eier, samme vinmaker, og samme årgang til tross - de fremstår nokså ulike. Mer moden nese, solbær spesielt, sjokolade og cedar følger opp. Fin struktur, tanninene mer avslipte enn hos naboen, søt frukt og animalsk preg. På høyden om to-fire år? (88p)

Jeg drakk forøvrig nylig 2000-årgangen av Batailley, den viste da tegn på å ha nådd høyden. På spørsmål fra salen ga herr Castéja inntrykk av at 2000 etter hans mening var en noe hypet årgang.

Foto: Borie-Manoux

Vi beveget oss deretter over til østsiden av Bordeaux for de fire siste vinene.

Château Pignon 2006
Lalande de Pomerol
kr 199,90 (kan spesialbestilles)
Fin, "enkel" duft av plommer og moreller. Den mykeste i gjengen og relativt endimensjonal. Er jo god drikke, men man får mye av det til langt lavere pris. (79p)

Château Bergat 2006
Saint-Emilion
kr 369,90 (kan spesialbestilles)
Mokka, moden steinfrukt, vanilje/fat i nesen. Søtlig intro med plommepreg, kraft og fylde. Gode, solide tanniner allerede fint integrert. Viser seg godt frem allerede, men yummie om to år. (89p)

Château La Croix du Casse 2006 
Pomerol
kr 339,90 (kan spesialbestilles)
Nokså dyp rubinrød intensitet. Dufter av plommer og mors rabarbragrøt. Stikker dog litt i nesen. Fyldig anslag, fast og nokså ekstrahert. Tydelige tanniner fra tidlig i smakskurven - blir aldri firkantet og aggro. God vin, med hedonistisk tilsnitt. (88p)

Château du Domaine de l'Eglise 2006
Pomerol
kr 409,90 (kan spesialbestilles)
Blomster og plomme, søtlig nese. Sødme i anslaget også, kirsebær, myk, kraftig og elegant på samme tid. Sitter lenge. Drikker godt allerede, men har tilstrekkelig fruktkonsentrasjon å lagre en del år på. (89p)


Best i dag: Ch. du Domaine de l'Eglise, svært knepent.

Mest sannsynlige kjøp: Ch. Haut-Bages Monpelou, hadde vært spennende og gitt noen år i kjelleren.

Sexy label of the day går til: uavgjort mellom Ch. du Domaine de l'Eglise og Ch. Pontac Lynch.

februar 01, 2011

Kanonbra klassiker

Kanonkop Cabernet Sauvignon '98
Her snakker vi Sør-Afrikansk klassiker - Kanonkop. De er blant de aller mest renommerte produsentene i landet, og er "ofte" å finne i velassorterte vinbutikker utenfor landets grenser, for eksempel Sherry-Lehmann på Manhattan.

Hvis det hadde eksistert en 1855-klassifisering à là Bordeaux, ville Kanonkop vært selskrevne blant "first growths".

Røde viner er spesialiteten her på gården. Foruten Cabernet Sauvignon, lages også Bordeaux-blenden "Paul Sauer" - gårdens flaggskip. Den klart dyreste vinen er imidlertid Black Label Pinotage, tusen flasker produseres til en prislapp på ca tusenluggen  - Sør-Afrikas dyreste vin! I tillegg lager de også en mer normalt priset Pinotage, som viser seg fra sin beste side år etter år. Beste Pinotage i Vimonopolets utvalg (bestillingsutvalget, til ca 250,-). 

Et besøk her bør stå høyt på lista om du er i de trakter, utrolig da at jeg på to forsøk selv ikke har klart å svinge innom. Men neste gang...

Fargemessig er vi på den rubinrøde siden, med nokså transparent intensitet. Nesen blir ikke skutt i senk av denne elegante herremannen, men det dufter godt av nyper og modne kirsebær, treverk og søte krydder -en fjøs befinner seg nok også i nærheten. God syre gjennom hele smakskurven, tanninene er helt avslipte, og danner bakgrunn for de syrlige bærene som har smeltet sammen med fatpreget. Moden stil.


Matmatch: Smaksprofilen, de modne tanninene og moderate fyldigheten gjør dette til en kompis til vilt, spesielt de med horn på. Soppsky og enkle grønnsaker attåt - og du er i mål. 

Finnes kanskje fortsatt på spesialpolet i Vika (muligens også i Valkendorfsgate i Bergen), og vil i såfall gjøre et innhugg i lommeboka di på ca 300,- pluss litt tjings.


Link til produsenten; Kanonkop.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Real Time Analytics