BOKA MI: Skål! - Ingvild Tennfjord

[den rykket rett inn på topp av stabelen med vinbøker - "Skål!" av Ingvild Tennfjord]

Her er gavepakken for den som er glad i vin, sugen på å lære mer om vin, men som blir litt satt ut den ofte tradisjonelle og konservative måten å kommunisere om vin på. Gavepakken er boka "Skål!".

Fullastet med bergensk beskjedenhet smalt journalisten Ingvild Tennfjord for et drøyt et år siden rett inn på den norske vinscenen. Posisjonen som verdens beste kvinnelige vinjournalist skulle bli hennes - og med det startet et imponerende race...

Fra april 2012 har hun på rekordtid forsert nivå to og tre av den britiske vinutdanningen Wines & Spirit Education Trust (WSET). Vinkelnereksamen er også bestått, og nå studerer hun den tøffe WSET Diploma. Ikke nok med det, hun har også skrevet vinbok i løpet av denne tiden. Det er nifst imponerende rett og slett. Og nå er boken ute. Og jeg har lest den. og jeg digger den!

[live fra 20-bussen]

Allerede fra det frekke omslagsbildet og den megetsigende tittelen "Skål!" settes standarden. Dette er boken som handler om vinglede, vinglede og vinglede. Frykten legges til side, og Ingvild inviterer leseren med på reisen til å "forstå" vin bedre.

Etter bare tre-fire sider er jeg solgt, og Radioresepsjonen podcast fikk pent sitte stille på reservebenken en ukes tid, underholdingen på 20-bussen Torshov - Skøyen tur/retur ble levert av "Skål!".

Det er enkelt å se at dette er skrevet av noen som allerede er dreven i fortellerkunsten, og som nå skal dele sine tanker om vin. Leseren pepres med humor og smarte metaforer. Visste du for eksempel at druen pinot noir egentlig er det stille barnet som sitter inne og tegner? At druen chardonnay best kan beskrives som Kate Moss? Eller at det finnes en gudfar i det norske vinmiljøet?

Som tidligere nevnt er det utrolig imponerende at denne boken er skrevet samtidig med et ambisiøst kursprogram. Men kanskje har det gått litt fort i svingene her og der? Noen faktamessige skjønnhetsflekker finnes det, og kanskje er det flisespikking, men jeg ville heller sagt at det er tempranillo som er druen i Riojas førersete, iikke garnacha. Tenker man strengt tatt Tyskland når druen muscat nevnes? Og hvis lønnskontoen ikke tillater å flotte deg med toppsakene fra Chablis, så kan du også trygt gå forbi hyllene det står Mersault og Puligny-Montrachet på - de er enda dyrere. At verdens åttende (i 2011) største vinland Sør-Afrika utelates fullstendig i kapittelet "veien til vinland" er absolutt ingen faktafeil - men er en del av forfatterens frihet til å trekke frem de land hun vil. Men det skuffer jo seff en entusiast for nettopp dette Sør-Afrika...

Og med det sier vi takk til min bitching. Boken er uansett noe i nærheten av den perfekte introduksjonsboken i vinens gleder. Men den kan likegodt fungere som "pensum" for konservative vinnerder, som kanskje har grodd fast i sitt lille (men eksklusive) hjørne av vinverden, og som helt har glemt hva vinglede egentlig dreier seg om? CSI Bjølsen (les boka for å ta den referansen) bør bæres på gullstol for å gjøre "vinmysteriet" mer folkelig og lettfattelig.

Kontrasten til boken "En vingurus guide til himmelen" som ble gitt ut i fjor, er formidabel. Der hvor Per Mæleng fikk meg til å føle meg uverdig å drikke vin, så representerer "Skål!" et inspirerende tilskudd. Den lettleste vinboka som har manglet i Norge har nå kommet, og den har vært ute i butikkene en måneds tid allerede. Vil du lære mer om vin, og setter pris på en dose humor mens du lærer? Kjøp boka!

PS! Ingvild er Bergens Tidendes nye vinskribent, og fra oktober kan du følge hennes vinøse opplevelser der.

PS2! Gjør som 2.000 andre vinglade mennesker allerede har gjort, følg Husets vin på Facebook!