Pinotage. Forbudt kjærlighet!

Noen liker mora, og noen liker dattera!

Mora i dette tilfellet er Burgunds lunefulle diva, druen pinot noir. Det er en drue som i sine verste (og dessverre noe for ofte) øyeblikk ikke byr på annet enn uinspirerende og endimensjonal syrlig rødsaft med alkohol. Og gjerne til en stiv pris. Samtidig er god pinot noir en forførende eksponent for elegante og fortryllende dråper. Dråper som gir grobunn for å la tankene vandre, og samtidig provoserer smaksløkene til å trygle om mer. Heartbreak grape kalles den, det er ikke uten grunn da den stiller store krav både til oppvekststedet og vinmakerens ferdigheter.

Så har det seg da slik at jeg altså forelsket meg i den søte, rampete og minst like lunefulle dattera. Nemlig den sørafrikanske druen pinotage. Ikke fullt så kompleks og nevrotisk som sin mor kanskje, men det er likefullt en god håndfull utfordring med sine røffe kanter og flørtende generøse fruktsødme.

Pappa'n til pinotage er forøvrig druen og avlshingsten cinsault. Han ble utvalgt som far nettopp for sin evne til å gi høye avlinger, og i seg selv er høye avlinger ingen sjarmerende egenskap. I de rette hender derimot, og med en kontrollert lav avkastning, kan den gi spennende viner. Eben Sadie, en av Sør-Afrikas mest respekterte vinmakere, beskriver den som "en bror i fengsel" - du kan elske han, men ikke snakke høyt om han. Eben Sadies vin 'Pofadder Kasteelberg' beviser også til fulle potensialet til nettopp cinsault.

FORBUDT KJÆRLIGHET

[deilig søte nyinnhøstede druer av pinotage]

Som vinentusiast og vinskribent skal man ikke snakke for høyt om kjærlighet til denne såkalt enkle druen. Et litt stygt rykte har den lenge hatt, men dette er i stor grad ufortjent og egentlig mer relatert til klumsete arbeid i både vinmark og kjeller. Dessverre er dette noe vi fortsatt ser - vi utsettes for billige sørafrikanske bulkviner med usexy preg av skogbrann, aceton, svidd gummi og rufsete bitre tanniner.

Ironisk nok, var faktisk den aller første pinotage jeg smakte, langt unna kjærlighet ved første blikk. Vinen hadde omtrent alle de usjarmerende egenskapene som finnes, men allikevel har jeg senere forelsket meg i nettopp denne druen. Kanskje var det fordi dette var den første vinen som fikk meg til å stoppe opp, og reflektere over hva jeg faktisk smakte og følte? Tidligere var vin for meg nesten bare rød eller hvit, god eller fæl, og noen videre nyansering sto sjelden på dagsorden.

RENOMMÉ

[lagrer godt: Lanzerac 1964 og
Zonnebloem 1975 i utmerket stand]

For en drue som er så lite utbredt, er det en utfordring at de dårlige vinene trekker ned det totale inntrykket, og dermed ødelegger imaget for de seriøse vinene. Dette skjer naturlig nok ikke for en kjendis som cabernet sauvignon, en drue som gjennom århunder har bevist sitt solide potensiale. For en slik sterk merkevare spiller det liten rolle om man blir utsatt for en begredelig vin i ny og ned, de beste har allerede etablert det sterke imaget. Og tro meg, det finnes en overflod av kjipe cabernet sauvignon der ute, tilliten til druen blir uansett ikke svekket.

For å ta del i potensialet til pinotage må vi derfor se forbi de begredelig eksemplarene (ofte innpakket i papp og med dyremotiver på etiketten). For potensialet er der, og pinotage kommer i mange ulike fasonger og stiler. Det kommer stadig til nye vinmakere, som utfordrer etablerte sannheter og bidrar med nye frekke tilnærminger. Og pinotage plantes stadig oftere i kjøligere og bedre egnede områder - med suksess.

[Kanonkop Black Label 2006,
solgte ut alle
1.000 flaskene på tre timer.
Sør-Afrikas dyreste vin]

PINOTAGE - I NORGE

Utvalget av pinotage i Norge kan (naturlig nok) karakteriseres som relativt begrenset. Noen er triste og udrikkelige, men vi finner også en solid håndfull med virkelig bra saker!

Derfor har jeg nylig smakt meg gjennom utvalget på Vinmonopolet, og plukket fram en rekke perler som bør prøves. For de finnes det flere av!

Resultatet av denne store smakingen finner du her.


Psst! Du følger vel Husets vin på Facebook?

[PS! Nevnte jeg at husets katt heter Pinotage?
Søt, sta og uforutsigbar - akkurat som druen hun er oppkalt etter.]