Allsidige Alsace: På feminin fest

Førstereisgutt på tre dagers tur til uimotståelig vakre Alsace, og første punkt på agendaen er invitasjon til fest hos damene i Les diVINes d'Alsace. Riktignok er det en fest designet for vinnerder vinjournalister, med spyttbakker og sånn innen rekkevidde. Og disse spyttbakkene brukes selvsagt flittig når man skal smake seg gjennom et førtitalls viner på kort tid. Men når det er unnagjort, så...

Les diVINes d'Alsace er som innledningen indikerer en organisasjon av kvinner, for kvinner, i den lokale vinindustrien. På nettsiden deres leser vi:

"Femmes de la vigne et du vin, elles sont vigneronnes, commerciales, chargées de promotion mais aussi œnologues, organisatrice de concours, cavistes ou sommelières ; toutes, des femmes motivées et qui souhaitent s’engager pour apporter leur aide à la promotion et au succès des vins d’Alsace."

Og hvis din fransk er like hjelpesløs som min, så forstår du fint lite av teksten ovenfor. Men det høres unektelig fint ut, ikke sant? Og innholdet er fint det også. Superkort fortalt, så er dette en sammenslutning av kvinner innenfor Alsaces vinindustri. Kvinnelige vinmakere, vinkelnere etc som har gått sammen for å promotere de flotte vinene fra Alsace. Og agendaen er ikke politisk; "vi er feminine, ikke feminister", som det understrekes i velkomsttalen.

Før den nevnte festen, og rett etter ankomst i landsbyen Kientzheim, bruker jeg imidlertid selvsagt den timen jeg har til rådighet på å springe til nærmeste vinmark. Bilder skal knipses, vinranker skal beundres, jordsmonn skal tafses litt på og sånn. Du vet, slik som vinnerder gjør.

Tilbake til festen.. Der er det rigget opp seks ulike matstasjoner med tilhørende vinforslag, en deilig fingermatbonanza og gjennomført herlig uformell stemning. Under har jeg delt noen bilder fra seansen, og vinmarksutflukten. Men først springer vi raskt innom konklusjonene refleksjonene fra første dag i Alsace:

• 2012 er en jæskla fin årgang, og 2013 virker å følge opp dette. 2012 tenderer i retning frisk, stram og delikat, med mer integrert syre enn den noe tightere "2010-syren" (som på sin side ubønnhørlig straffer viner som mangler konsentrasjon til å stå i mot syrepresset). Derimot, for de 2010-vinene som har denne konsentrasjonen, oh-la-la for noen lagringsvennlige lekkerbiter!
• Gewürstraminer med noen år på baken kan være nokså fantastisk! Et par 2000'er bekrefter dette, og avkrefter i samme slengen at viner er avhengig av syre for å lagre godt
• Jeg noterer meg en håndfull Grand Cru-vinmarker for tettere oppfølging neste dag, den store "vinmesse-dagen". Riktignok kan det være produsenten og ikke vinmarken som står for magien, så disse produsentene får også et oppfølgingskryss i margen. Uansett, viner fra vinmarker som Wineck-Schlossberg, Frankstein (å så frekt det hadde vært om den het Frankenstein i stedet), Osterberg og Pfingstberg stikker seg ut i mengden, og pirrer både nese og smaksløker det lille ekstra. Fellesnevner? De to førstnevnte kommer fra granittholdig jordsmonn, ellers ingen innlysende fellestrekk

Seks utvalgte viner (i smaksrekkefølge) med kryss i margen:

[1] Domaine Maurice Griss, Riesling Sonnenberg 2010: Eksotisk og intens, mineralsk trøkk og dansende syrefriskhet. Karamellisert sitrus i utgangen.

[2] Domaine Barmès-Buecher, Pinot Gris Rosenberg 2011: En avventende pinot gris med blomster, smørkaramell, fyldig munnfølelse og nok syre til å gi litt spenst. Riktig så digg til svineterrin. Biodynamisk.

[3] Domaine Vincent Fleith, Riesling Cuvée Ninon 2010: Gjennomført ren fruktkarakter, høy friskhet som balanserer fruktfedmen. Lavmælt hedonistisk på en måte. Produsenten er representert i Norge, men dessverre ikke med denne cuvéen. Biodynamisk.

[4] Domaine Beck-Hartweg, Riesling Grand Cru Frankstein 2012: Utpreget mineralsk steinpreg og sitrus i et ellers ungt og fortsatt knytt uttrykk. Fast ryggrad, syrefrisk og sommerlett preg av hvite blomster i finishen. Vil ha.

[5] Domaine Francois Schmitt, Riesling Grand Cru Pfingstberg Paradis 2012: Utadvendt med intens sitrus og mineralitet med krydrete undertoner. En viss rikhet i stilen, men mer kalkstein her enn ellers i Pfingstberg gir en en flott renhet og strammende syreeffekt.

[6] Vignoble Klur, Riesling Grand Cru Wineck-Schlossberg 2010: Jeg er supersensitiv på petroleumsaroma på viner, og blir det for dominerende er det takk for dansen for mitt vedkommende. Her er imidlertid et flott eksempel på hvor dette er integrert i en større og pent nyansert helhet. Fin kompleksitet, plenty syre og en riktig pirrende utgang med toner av karamellisert sitron. Fast og fin linje gjennom det hele.

[Vakre og varierte Alsace overleverer på dag 1, jeg er klar for dag 2.(publiseres i morgen)]

Psst! Over 2.700 følger Husets vin på Facebook! Du også?