Oppvåkningen - Kebab og Cornas.

De fleste viner er bare nettopp det. Bare en vin altså. Gjæret druesaft, lagd etter en formel designet for et spesifikt marked. Ikke alle er det selvsagt. Og det aller, aller beste er når en vin bare river meg fullstendig med! Det skjer ikke ofte nok er jeg redd, da fokuset mitt har en tendens til å være innstilt på å finne noe å pirke på, i stedet for å bare glede meg over nytelsen. "Vinskribentforbannelsen" kalles dette.

Men nå er tiden inne til å revurdere letingen etter feil og mangler, gi litt faen, og heller fokusere på det digge ved vinen jeg nyter. For jeg har nemlig hatt en liten oppvåkning.

Og denne oppvåkningen skyldes altså vinen Vincent Paris Cornas Granit 60 2010. Det er ingen billig pinglevin, og selv om prislappen ikke er ubetydelig, så er det heller ingen jålete fiffvin.

Granit 60 er en utadvendt og kraftfull vin, med en herlig konsentrert og tett tekstur. Stappet full med tykk kjøttfull frukt, pepper, rått kjøtt og et lite hint av mokka. Tanninene er nøye avstemt, de er absolutt tilstede, men oppfører seg ikke som uforskammede munnokkupanter. Og all denne kraften er pent balansert av god friskhet.

Jeg er en real syrah sucker, jeg innrømmer det. Og det fine med akkurat denne vinen er at den tar meg med til Rhône (hvor jeg aldri har vært), den inspirer og utfordrer, den gjør livet litt rikere. Og ikke minst, jeg lar meg rive med - og det mine damer og herrer, er hva god vin handler om.

[Cornas er rock 'n roll, så sett på noe kul musikk og skru volumet opp til et nivå hvor naboen (hvis du bor i blokk som jeg gjør) skjønner at du er hjemme.]

Kombinasjonen med den hjemmelagde kebaben ble akkurat så elendig som ventet. Nydelige hver for seg, men fullstendig uvenner. Sammen med en saftig lammepølse derimot - yummie! I kompaniskap med lammelår vil jeg forvente at vinen kan levere magi, heftige høstgryter og røft viltkjøtt like så. Den går heller ikke av veien for et solid kjøttstykke, gjerne godt pepret. Tåler lagring i flere år, men jeg er særdeles glad for at jeg åpnet den akkurat nå.

[Greasy, udelikat og sjukt godt. Denne retten skal se så udelikat ut, at en matfotograf ville gremmes.
Og det skal være så stappet at man må være hvithai for å klare å bite over.]

Psst! Gjør som over 2.000 allerede har gjort, følg Husets vin på Facebook!