Beaujolais - revansjen!

ALLER FØRST – det er viktig å nullstille seg. Noen fordommer må rett og slett raderes fra minnet. Så derfor: glem Beaujolais Nouveau! Jeg gjentar, glem Beaujolais Nouveau! Denne vinen som lanseres den tredje torsdagen i november var opprinnelig en harmløs og hyggelig lokal feiring og prøvesmak av innhøstingen som akkurat var ferdig. Men på åtti-tallet ble dette dessverre transformert til en global markedsmessig perversitet. En knapt ferdiggjæret og banantyggegummipreget vinøs skrekkfilm som er så fjernt fra kvalitetsproduksjon som det kan komme. Heldigvis er dette fenomenet mer eller mindre «ut» nå. Sånn. Da har vi det på det rene. Nå over til de gode vinene.

«THE GANG OF FOUR». Beaujolais kvalitetsrenessanse oppsto omtrent på samme tiden som ovennevnte Nouveau hadde sin storhetstid. Vindyrkerne/vinmakerne Guy Breton, Jean-Paul Thévenet, Jean Foillard og Marcel Lapierre er de fire i denne gjengen, og navnet er ikke deres egen oppfinnelse, men en merkelapp de fikk av den amerikanske velrenommerte vinhandleren Kermit Lynch. Kort fortalt – disse gutta var lei av sprøytemidler, industrigjær (som gir banansmak på vinene) og andre «justeringer» i kjelleren. Naturlig vin ble gjenfødt i Beaujolais – økologiske og biodynamiske metoder ble tatt i bruk i vinmarken, og med det vekk med syntetisk fremstilte plantevernmidler, kunstgjødsel og andre miljømessig uheldige produkter. Senere innhøsting av druene med påfølgende streng sortering ble innført. Resultat: bedre druemateriale i vinen. Bort med tilsetninger, som for eksempel sukker for å øke alkoholnivået og dekke over feil. Ingen eller minimal filtrering, og langt mindre tilsatt svovel. I realiteten en tilbake til røttene-operasjon.

GAMAY HETER DRUEN du finner i de røde vinene. Mens kjendisdruen chardonnay er gjeldende drue for de (langt mindre utbredte) hvite vinene. Nyanser og stilretning vil selvsagt kunne variere noe, men gamay, når godt laget, kjennetegnes for sine moderate tanniner og saftige og forfriskende fruktighet. Med duft av røde bær særlig fremtredende. Et hint av pepper og et floralt urtepreg er også vanlig.

BEAUJOLAIS I DAG. «Gang of Four» lever i høyeste grad videre, og hos Lapierre har sønnen Mathieu tatt over roret etter nå avdøde Marcel. Under årenes løp har disse også inspirert nye produsenter til å følge samme filosofi, og parallelt har andre produsenter syslet med samme tilnærmingen på egen hånd. Fortsatt relativt lave priser på vinmarkene tiltrekker seg interesse fra andre deler av Frankrike. Fra den rike fetteren i nord, Burgund, kommer det flere – både unge vinmakere med begrensede ressurser, men også store og etablerte vinhus som nå investerer i området. Foruten frisk kapital tilfører de både kunnskap og nye impulser – og fortsatt tas dette i mot med åpne armer. Baksiden av medaljen, som noen kritiske røster allerede har påpekt, er et begynnende prispress på vinmarkene. Og nylige salgsoppgaver kan antyde en viss inflasjon. Sånn er det å være ettertraktet, hemmeligheter holder sjelden i lengden.

HONNINGFELLA som blant annet Beaujolais Nouveau sto for, med hurtig cash flow og industriell vindyrking har imidlertid gjort at mange vinbønder nå sliter. Det påfølgende imageproblemet ble dårlig nytt for et område preget av overproduksjon og forsvinnende etterspørsel, og i perioder har det vært så ille at bøndene faktisk tapte mindre på å la druen råtne, i stedet for å høste de inn for videresalg. Fortsatt er det industriell produksjon som dominerer i Beaujolais, med små vinbønder som selger druene sine til store kooperativer eller svære negociants. Og utfordringen med kooperativer her er som ellers, det er ikke alltid kvalitet er øverst på prioriteringslista. Økologisk eller bærekraftig dyrking lider også under slike betingelser, og det er stusselige 1,8 prosent som i dag dyrkes økologisk.

PÅ TOPPEN AV kvalitetspyramiden er de ti ulike cru-områdene i nord – noe som betyr at det i stedet for å stå Beaujolais på etiketten, vil du se navnene Brouilly, Côte de Brouilly, Régnié, Morgon, Chiroubles, Fleurie, Moulin-à-Vent, Chénas, Juliénas eller Saint Amour. På nivået under disse ti cru-ene finner vi Beaujolais-Villages, som normalt ligger i tilgrensende områder til de ti cru-ene. Og helt sør finner vi vanlig Beaujolais, normalt de enkleste vinene. Men det er viktig, her som ellers, produsentens ferdigheter trumfer nesten alltid en fjong adresse på etiketten – det er nemlig enkelt å lage dårlig vin fra en god vinmark..

TRUMFKORTET. Ja, for Beaujolais sitter nemlig med et solid trumfkort. Flere faktisk. Og det hjelper i en stadig mer globalisert vinverden. Det første trumfkortet heter sterk QPR. Og med det mener jeg ikke den middelmådige britiske fotballklubben Queens Park Rangers. Nei, QPR står for Quality Price Ratio – et begrep hyppig brukt blant vinjournalister og vinnerder, et tall som forteller at en vin har høy kvalitet i forhold til pris. Der er Beaujolais langt på vei uovertruffen, og prisene på toppvinene er bare en brøkdel av naboens viner i nord (Burgund, som du husker). Og detter er nettopp årsaken til at burgundprodusentene begynner å trekke sørover. Trumfkort to: Det er trendy. Nei, ikke sånn kortvarig produktplassering i dameblad-krampetrendy. Men det faktum at saftige og lettere rødviner med lav alkohol er helt i tråd med vintrendene som har vart en stund allerede. Vindrikkerne vil ha friskere og saftigere viner, med lavere alkohol. Og da står Beaujolais til tjenesten med sine 12,5 prosent alkohol. Trumfkort tre: Anvendelig som få. Leskende Beaujolais og pizza er riktignok en kombinasjon skap av guder. Men både hvit fisk, pasta, lyst kjøtt, mørk kjøtt og vilt er også innafor – Beaujolais er versatilitet i praksis.

[OK lillebror, et ord til om at du lager bedre vin enn meg, så smeller det! (Julien og Antoine Sunier)]

UTFORDRINGEN? Vinene til den første «bølgen» vokser ikke på trær. Kvanta er små, og Norge er sent ute – derfor må de norske importørene gjøre seg fortjent til allokasjonene de får. Og der kommer vi inn i bildet – for det er jo vi som har den deilige jobben med å drikke disse små partiene med godsaker. Foruten de tretten vinene du finner på de påfølgende sidene, kan du i vinter også trygt se i polhyllene (også den elektroniske) etter nydelige viner fra gode produsenter som Chateau Thivin, Anne Sophie Dubois, Jean-Paul Thevenet, Charly Thevenet og Lapierre. Sjekk ut! Beaujolais. Den nye vinen. Tilbake til røttene.

Jean-Claude Lapalu Côte de Brouilly 2012
Beaujolais, Frankrike. kr 249,90
Deilig og sjenerøs naturvin som gir litt krydret villhet til den mørke bærfrukten. En liten fest av urter, pepper og kirsebær dyppet i lakris. Slank vin, med god konsentrasjonen i bunn. Lett tørr finish med appetittstimulerende salttoner. En herlig frekk vin til lammefilet med skogssopp, kanskje?

Jean-Paul Brun Beaujolais L’Ancien 2014
Beaujolais, Frankrike. kr 169,90
Jean-Paul Brun er en travel kar, og lager ikke mindre enn 20 ulike viner (+/-). Dette er hans basis-Beaujolais. En uformell sjarmør i en krydrete og bærpreget stil. Rett på sak med deilig duft av røde plommer og hint av mørk sjokolade. Syrlig og saftig fruktighet, en myk vin uten skarpe kanter. Ikke en vin om kompleksitet, men ren drikkeglede og enkelthet i sin pureste form. Fisk, kos eller kylling. [notatet gjelder 2013-årgangen, nå er det den enda hvassere 2014 som er i polhyllene]

Jean-Paul Brun Beaujolais L'Ancien Le Buissy 2013
Beaujolais, Frankrike. kr 199,90
Storebror til foregående vin, og druematerialet kommer fra utvalgte parseller med over 70 år gamle vinstokker. Pirrende intensitet, og aroma av kirsebær, mandler og snev pepper i en ellers sjenerøs, men like fullt kjølig "drakt". Fast og konsentrert vin som tørrer en del i finishen – det inviterer til litt kraftigere retter, men også noen år i kjelleren hvis du kan motstå og drikke den nå.

Domaine Thillardon Chénas Les Vibrations 2013
Beaujolais, Frankrike. kr 249,00
Thillardon er eksponent for elegante, nærmest luftige viner. Viner som ikke skriker, men samtidig ikke holder tilbake heller. Duften av pepper, syrlige kirsebær og blomster utdeles i glasset. En lett og elegant vin, med saftig og leskende salttoner i utgangen. Et sexy hint av det urtepregete og animalske tilsnittet ved naturlige (lavsvovlete) viner. Vanedannende godt.

Yohan Lardy Fleurie Le Vivier 2014
Beaujolais, Frankrike. kr 199,90
Inviterende duft av pepper, urter og røde bær. Nokså fyldig munnfølelse, moden frukt med flott syre og lekre diskrete pepperdryss gjennom hele smaksforløpet. Saftig og sexylubben, med snerten oppstrammende avslutning. Neste slurk er rett rundt hjørnet. Digg vin, til pizza og andre matretter man blir glad av. Nyhet i november.

Julien Sunier Beaujolais Fleurie 2014
Beaujolais, Frankrike. kr 229,90
Julien Sunier lager kanskje de mest delikate vinene i Beaujolais – legg deg det på minnet først som sist. Hans Fleurie er intet unntak fra denne regelen. Kjølig og slank fruktighet preget av røde bær, og hint av blomster. Svakt hint av lakris i finishen. Gjennomført delikat munnfølelse, med lekker aromatisk fingeravtrykk. Må ikke ha mat, men fint til delikate retter av både hvit fisk og lyst kjøtt.

Antoine Sunier Beaujolais Régnié 2014
Beaujolais, Frankrike. kr 208,90
Antoine Sunier, Juliens lillebror, debuterte som vinmarker med en god porsjon brask og bram med den flotte 2014-årgangen. Med tilgang til svært gode vinmarker i både Régnié og Morgon er dette så absolutt en coming man – og første årgang var i realiteten utsolgt før de var tappet på flaske! Stilmessig er det mer trøkk enn hos storebror. Krydrete, mørkere bærtoner, tydeligere lakris og mer «bitt». Snasne saftige tanniner gir ryggrad.

Antoine Sunier Beaujolais Morgon 2014
Beaujolais, Frankrike. kr 218,90
Den andre vinen fra Antoine har også et mørkt bærpreg, og mer enn et svakt hint til syrah fra Nord-Rhône. Finkornet tanninstruktur, med aromatiske stopp på stasjoner som blåbær, lakris, jord og krydder. Saftig ettermæle.

Jean Foillard Morgon 2013
Beaujolais, Frankrike. kr 209,90
Duften fra basisvinen til legenden Jean Foillard er en herlig innføring i gamay sin forførende duftkunst. Renheten selv - og det må være en ære for jordbær å bli assosiert med denne. Harmonisk, saftig fruktighet og et flott grep - kjenn hvordan viner brer seg utover munnen, uten at den oppleves stor og mektig. Det er finesse!

Chateau Grange Cochard Morgon Les Charmes 2013
Beaujolais, Frankrike. kr 206,90
Et godt (og relativt sjeldent) eksempel på en mer fatpreget stil blant Beaujolais beste produsenter. Eksotisk krydrete duft av jul, med lett tørket mørk fruktkarakter og nokså tydelige tanniner fra fatoppholdet. Stilmessig «stor» og konsentrert for rasen. Et høyst spennende lagringsprosjekt. I matfatet er dette helt snasent til rødt kjøtt og kraftigere gryter.

Jean-Paul Brun Moulin-a-Vent 2013
Beaujolais, Frankrike. kr 199,90
Intens bærpreget og sjenerøs. Lakris også med på leken. Lett kremete og tett munnfølelse som balanseres utmerket av god syre og plysjpreget tørrhet i finishen. Deilig bærfrukt fra start til slutt i en relativt myk Moulin-a-Vent.

Rottiers Moulin-a-Vent Dernier Souffle 2014
Beaujolais, Frankrike. kr 245,00
Aromatisk utadvendt. Floral med fersk bærfrukt, type mørkere i retning moreller. En nærmest umamipreget kjøttfullhet smaksmessig - salt, fruktig, og en viss lakrissødme. Pent strukturert, med tilpasset bitterhet i finishen. Kan fint gi den et par år i kjelleren. Allrounder i kjøttriket. Nyhet i november. Morsom detalj – navnet på vinen, «Dernier Souffle», betyr siste pust. Og rett ved vinmarken – der finner du kirkegården!

Merlin Moulin à Vent La Rochelle 2010
Beaujolais, Frankrike. kr 279,90
Pinotize kaller de det lokalt, når Beaujolais etter litt lagring begynner å nærme seg aromaprofilen til den rike fetteren i nord, pinot noir fra Burgund. Denne vinen er et strålende eksempel på fenomenet pinotize. Utviklet duft – jordlig og skogbunnpreget, med tørket frukt, krydder og kaffe. Du kjenner at den ferske frukten er på vei til å takke for dansen, og overlate fortsettelsen til mer eksotiske aromaer. Slank og syrlig med god lengde, dette er en vin som fortsatt kan lagre noen år - og en artig rakker å trekke fram for å servere blindt til burgundentusiaster. Like artig å drikke nå til småvilt eller fugl. Spennende sak.

----- 
Psst! Kan det friste med en maksimalt rabattert utgave av boken som gjør vinen bedre? Jeg mener selvsagt boken HUSETS VIN! Ja, tenkte meg det.. Kjøp den her for eksempel.

Psst2! Husk å abonnere på nyhetsbrevet! Hver gang en ny sak publiseres på Husets vin - så spretter en mail inn i mailboksen din. Enkelt, ikke sant?

Psst3! Følg instagramkontoen @gunnarskoglund - det hender nemlig at entusiasmen tar litt overhånd når jeg smaker gode viner. Og da røpes de gjerne der før de dukker opp her på bloggen...

Psst4! Husets vin har rundet 4.800 følgere på Facebook. Men ser ingen grunn til å stoppe der! Plass til flere ombord - er du og vennene dine med på reisen?
------

[Artikkelen er tidligere publisert i utgave 5-15 av Matmagasinet NORD]

[Paul-Henri Thillardon leter etter "white bugs" i sin økologisk dyrkete vinmark. Nadanix kjemisk krigføring her i gården, "naturen ordner opp" er hans soleklare filosofi]