SÅ BRUTALT KAN DET ALTSÅ SIES. Ordtaket ovenfor er viden kjent i vinkretser, selv om opphavet til sitatet er ukjent. En solid porsjon kaldt vann i blodet der altså - til de av oss som dagdrømmer om at det å drive en liten vingård kunne vært koselig. Romantisk. Og risikofritt. Vel, glem det. Vi fra furet og værbitt får heller ikke drahjelp fra breddegraden(e) vi bor ved. Med mindre du har sære interesser, i avdelingen for svært sære interesser – så er det å dyrke vin utenfor døra ren utopi. Man må ut. Sørover. Til helt andre breddegrader. (Nei, jeg har ikke glemt at det lages vin både i Skåne og Danmark, og at Egge Gård i Lier i fjor lanserte sin første vin.)
DESTO MER IMPONERENDE er det derfor at noen faktisk gjør dette. Følger drømmen om egen vingård, og lager sin egen vin – av en kvalitet som gjør at den er attraktiv for flere enn mor og far, og nachspiel-drikkere. I all hovedsak er det to veier til Rom, eller til egen vingård om du vil. Ganske forskjellige med både første og andre øyekast. Men ikke uten likheter.
ÉN: DEN «ROMANTISKE». Eller det vil si, den tilsynelatende romantiske. Du selger alt du eier og har - leiligheten/huset, bilen, TV-en, alt du ikke drasser med deg til det nye livet som vinbonde. Tar risiko så det ljomer etter, for du vet, eller kanskje ikke vet, det tar nemlig flere år før den første inntektskrona fra vinproduksjonen er et faktum.
ELI ANNE LANGEN og Frode Refstad gjorde nettopp dette. Sa opp kontorjobbene sine, solgte det de eide, fulgte drømmen og kjøpte seg vingård i Piemonte i 2002. Var de pasjonerte vinelsker fra før? Ja. Hadde de praktisk peiling på hvordan man faktisk steller med vinplantene, og lager vin fra druene de høster inn? Nei. Null. Nix. Nada. I starten sneik de seg ut om natta, over til nabogårdene, med lommelykt i den ene hånden og tekniske vindyrkingsbøker i den andre. Spiontoktene ble selvsagt oppdaget, men i stedet for proteksjonistisk fiendskap oppsto kollegialt vennskap – de ble tatt inn i varmen, og fikk faglig input på veien videre.
I dag, tretten år etter, er vingården Tenuta il Sogno («drømmens gård») en anerkjent vinprodusent som arbeider økologisk og etter hvert også etter biodynamiske prinsipper og metoder. Produksjonen er fortsatt nokså liten, 12.-14.000 flasker i året er småskala på garasjenivå, og vinene selger relativt fort ut i det norske markedet. Bijobber som eiendomsmegler, og tidligere utleie av rom på gården har derfor vært avgjørende for å få endene til å møtes.
For å styrke den økonomiske kjernemuskulaturen, og dyrke drømmen om å kunne lage enda mer god vin, inviterte de i 2015 investorer til å være med på veien videre. På en sprakende internettlinje fra Piemonte kan Frode og Eli Anne røpe at veien videre inneholder en større «cantina» (produksjonslokale), med kapasitet på ca. 70.000 flasker. To nye vinmarker på til sammen snaut 6 hektar er allerede kjøpt, og det letes fortsatt aktivt etter en vinmark i svært renommerte Barbaresco. De lover også at vi vil få se mer til de i Norge, gjennom foredrag, vinsmakinger og middager.
 |
| [Ikke tapt bak en |
TO: «INVESTERINGSMETODEN». Du slipper ikke alt i hendene. Bilen står fortsatt parkert i garasjen, og jobben er ikke sagt opp. På TV-en ruller fortsatt gullrekka en fredagskveld. Folkeregistrert adresse er altså Norge - og økonomisk lider du neppe noen nød, hverken før eller etter vingårdsinvesteringen. Denne metoden kan like gjerne være drevet av sterk pasjon for vin (og dermed kanskje en mer liberal holdning til avkastningskrav), eller en mer rendyrket økonomisk fundert investeringsbeslutning. Et eksempel på den pasjonsdrevne varianten av «investeringsmetoden» er vingården Cantine Nervi, også den i Piemonte (Italia).
CANTINE NERVI er historien om den hundre år gamle vingården (byen Gattinaras eldste) som ble berget fra konkurs av fire norske investorer i perioden 2009-11. Erling Astrup var allerede forelsket i vinene, med seg på laget fikk han Karl Skjelbred, Bjørn Wicklund og den norske vinimportøren Christopher Moestue. De overtok en vingård som i realiteten var konkurs - dette etter at den daværende eierfamilien, stålentreprenøren Germano Bocciolone, røyk overende i kjølvannet av Lehmann Brothers-skandalen i 2009.
I dag er Nervi en godt etablert produsent i det norske markedet, både blant vininnsiderne, men også blant rosétørste vindrikkere. Denne suksessen kan bant annet tilskrives forhold som kontinuitet og ydmykhet. Kontinuitet gjennom at sentrale ansatte som Ettore Bornate (ansvarlig for vinmarkene) fortsatt er ombord - han startet opprinnelig i 1973, og ble hentet tilbake i 2012 etter fire år som pensjonist. Ønologen Enrico Fileppo med over 30 års fartstid for Nervi styrer fortsatt i kjelleren.
De norske eiernes fokus er snarere å bedre forutsetningene for å fortsatt lage og utvikle et sterkt produkt - fylle på verktøykassa (bytte ut fat, oppdatere utstyr, styrke arbeidet innenfor marked- og distribusjon) om du vil. Og i liten grad gå i veien for den lokale, vinfaglige kompetansen. La de som kan lage vin, lage vin - og heller tilrettelegge, samt ikke minst utvide markedet - for både Nervi, men også den regionale merkevaren DOCG Gattinara. Det er nemlig enklere å konkurrere på en global vinarena hvis området du lager vin i også har cred.
ODFJELL VINEYARDS er et annet eksempel på «investeringsmetoden». Over det store havet, nærmere bestemt i Chile, finner vi denne etter hvert store vinprodusenten med norske aner. Gården ble kjøpt av den Bergens-baserte shippingmannen Dan Odfjell på midten av 80-tallet, men de første vinplantene ble ikke stukket i jorden før i starten av 90-tallet. På slutten av forrige årtusen var den første årgangen et faktum. Nå, nærmere 20 år senere, har de nærmere 115 hektar vinmarker beplantet, en anselig størrelse. Og foruten en ikke ubetydelig popularitet her til lands, høster vinene jevnlig høye scorer fra spesielt amerikanske vinjournalister.
BLI MED, SMAK PÅ FRUKTEN AV VINDRØMMER. Åtte viner er plukket frem og presentert over de neste sidene. Laget av nordmenn som enten har gått «all in», eller stilt penger til rådighet for at vi skal kunne drikke god norsk vin. Fra utlandet.
Nervi Gattinara Molsino 2009 | Piemonte, Italia. | Kr 404,90 | Gårdens stolthet. Flaggskipet fra vinmarken Molsino, som i praksis nesten er å betrakte som monopolmark. Med Alpene som backdrop er det ikke bare landskapet som kan ta pusten fra en, vinen er seriøst imponerende også. I nesen er det mer jordsmonn enn utadvendt frukt som dominerer – ispedd blomster og syrlig tobakk. Pent integrerte tanniner matches med tiltalende moden og konsentrert frukt. De fleste bryterne er skrudd litt mot høyre, og da er jo balansen helt på plass. Lang og konsentrert, med solid frukt og krydrete, kjølig balsamisk preg. Ta frem når maten, eller stemningen, krever en seriøs vin.
Johan Vineyards Farmlands Pinot Noir 2011 | Oregon, USA. | Kr 229,90 | Bemerkelsesverdig under radaren. Enn så lenge. Dag Johan Sundby utvandret fra Asker til Oregon på USAs vestkyst i 2004 – i driver han vingården Johan Vineyards med Oseberg-skipet på etikettene, og vinmarker som dyrkes biodynamisk. Denne vinen er en flott luring som ligger og lurer anonymt i pollistene. Nokså subtil duft av friske bær, med hint av grønne urter, skogbunn og krydder. Delikat og silkepreget munnfølelse, en leken flott syre og diskret jordbærpreget finish. Inviterer absolutt til en slurk til. En lekker og leskende vin med sine moderate 12,5 prosent alkohol. Anvendelig og parat når du vil ha en lett rødvin til maten. Biodynamisk.
Odfjell Orzada Carmenère 2012 | Maule, Chile. | Kr 179,90 | Druen carmenère har en tendens til å gi svært grønne viner med intens paprikaduft. Denne er det motsatte. Langt mer elegant og «skikkelig» - med pent fatpreg, krydder, solbær og lakris på plass. Da blir det straks mer interessant. En «smart casual» vin med fin tanninstruktur. Allrounder innenfor kjøttriket, men krever ikke matfølge.
Odfjell Orzada Carignan 2012 | Maule, Chile. | Kr 179,00 | Varm duft, lakrispreget og relativt tung aromatisk. Tykk og sødmefull fra anslag til godt ut i midtpartiet. Heftig ekstrahert, og et beist for mange smaksløker kanskje. Amaronefansen kan derimot se fram til en substitutt som sparer dem en drøy hundrings eller to – og samtidig får litt ferskere fruktuttrykk i glasset. Syren er ikke ueffen, det er alltid hyggelig for balansens skyld. Mat? Vet ikke helt. Best uten? Vintervin.
Chateau K 2014 | Bergerac, Frankrike. | Kr 170,00 | Katharina Mowinckel flyttet til Frankrike før hun var tjue, gjorde alvor av sprangrytterdrømmen, før hun endte opp med egen vingård i Bergerac – i nabolaget til mer sagnomsuste og dyre Bordeaux. Dette er en sjarmerende vin, aromatisk og syrefrisk. Flott duft preget av saftige grå pærer, blomster og snev av både fersken og stein. Flott fylde, lett kremet munnfølelse og en leskende avdempet syrlighet som henter tilbake tonene fra førsteinntrykket i nesen. En real allrounder - hvit fisk, rød fisk, lyst kjøtt. Og helt fortreffelig til å leske kokkeganen underveis.
Tenuta il Sogno Terre degli Amici 2013 | Piemonte, Italia. | Kr 189,90 | Amici, den mest «uformelle vinen» i porteføljen til tidligere nevnte Eli Anne og Frode. Saftig og jordsmonnsdrevet stil. Gårdens DNA, kjennetegnet av syrefriskhet i sentrum, er tydelig på denne vinen. Null eik, best til mat – pasta, eller ikke for tunge kjøttretter.
--> Åpne kort: Fra 1.juli er jeg ansatt hos importøren av denne vinen.
Tenuta il Sogno Due Brenton 2012 | Piemonte, Italia. | Kr 259,00 | Forsiktig rett fra flaska. Dette er typisk eksempel på vin som behøver litt luft for å vise seg frem - karaffel for hånden? Bruk den da vel! Crunchy bærpreg – bær fra både skogen og morelltreet. Subtilt grønn og stilkpreget bakgrunnsaroma. Tanninene er regelrett sexy på denne vinen, kjenn hvordan de holder fast - aldri aggressive, men bestemte, ja. Smaksløkene beveger seg i en tilstand farlig nær Stockholmssyndromet - og trygler om å få være fanget av vinen bare litt til. Kjøtt på bordet og Due Brenton i glasset.
--> Åpne kort: Fra 1.juli er jeg ansatt hos importøren av denne vinen.
Nervi Gattinara 2010 | Piemonte, Italia. | Kr 224,90 | "Det flytende visittkortet" - eller gårdens sjel på flaske om du vil. 2010-årgangen er preget av stram rødbærsfrukt - rognebær og mentol. Tanninene er forbausende myke i kantene - fløyelsbuksa er på. Harmonisk - den hellige treenighet syre, tannin og frukt/alkohol er enige om å samarbeide. Da blir resultatet bra. Saftig frukt, og en ny slurk venter. Fin til småviltet for eksempel. Men se ikke bort fra at flørten med lammelåret også kan bli hett. Når du leser dette er det kanskje 2011-årgangen som befinner seg i butikkhyllene. Og det gjør ingenting. Det er nemlig en deilig og energisk sak, med kjølig, balsamisk krydderpreg, saftig fruktighet med små frekke detaljer i smaksbildet, og signaturmyke tanniner. Hakket mer sjenerøs enn 2010.
------
Psst! Kan det friste med en alt for rabattert utgave av boken som gjør vinen bedre og smilet bredere? I så fall, så kan boken HUSETS VIN kjøpes her for en slikk og ingenting nærmest.
Psst2! Husk også å abonnere på nyhetsbrevet! Hver gang en ny sak publiseres på Husets vin - så spretter en mail inn i mailboksen din. Enkelt, ikke sant?
Psst3! Følg instagramkontoen @gunnarskoglund - det hender nemlig at entusiasmen tar litt overhånd når jeg smaker gode viner. Og da røpes disse gjerne der...
Psst4! Husets vin har rundet 4.900 følgere på Facebook. Men ser ingen grunn til å stoppe der! Plass til flere ombord - er du og vennene dine med på reisen?
------
[Artikkelen er tidligere publisert i utgave 1-16 av Matmagasinet NORD]
------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar