På besøk i Piemonte: Pasjon og gjestfrihet hos G.D. Vajra

Noen mennesker blir man oppriktig glad for å møte, Aldo og Giuseppe Vajra er blant disse menneskene. Deres smittsomme glød og pasjon for bærekraftig produksjon er ektefølt. Her er det frukten som står i sentrum, ikke vinmakertriksene.

Under omvisningen gjennom kjelleren og produksjonslokalene, snakker Giuseppe med overbevisning om alt fra at flasketappingen kun foregår når det er fullmåne, til at vinen skal ha en klar adresse - uten for mye tweeking med bass og diskant i kjelleren.

I tillegg fortelles det varmt om deres venn, presten Constantino Ruggeri. Mannen som står bak de vakre vindusmaleriene som slipper inn et nærmest magisk lys til produksjonslokalene. Samt mannen bak etikettene som pryder bl.a. Barolo Albe og Freisa Kye, samt gitt navn til deres Ruggeri Langhe Rosso (laget på krysningen Albarosso).

Morsomst kanskje er likevel historien da han forteller om da han som liten guttunge spurte faren om han var "tradisjonell" eller "modernist". Hvorpå han fikk en halvtimes utledning om at han ikke egentlig var noe av delene, da det innbefattet at man er forutinntatt og besvarer et spørsmål som aldri har blitt stilt..

Smakerommet er siste stopp, der sitter allerede Aldo sammen med tre restaurantører fra området. Ved et annet bord hører vi det snakkes både norsk og dansk. Innledningsvis guider Giuseppe oss gjennom smakingen, men på grunn av et møte i Alba samme ettermiddag, avløses han etterhvert av Sabrina. Hun loser oss vel i havn med sjarm, kunnskap og engasjement.

Vinene da? Jo de er delikate, de er rene og de er uttrykksfulle. Og sympatisk priset. Ingen systematisk opplistning av smaksnotater fra de 11 vinene vi smakte på, men under er korte kommentarer til de som "gjorde det" aller mest for meg.

krydderblanding (til Barolo Chinato?)

Dolcetto d'Alba Coste&Fossati 2009 (215,- på polet) er en Dolcetto noe utenom det vanlige. Forførende og reservert på samme tid, med ren og avdempet frukt, og jordsmonnkarakter. Seriøs stil, med faste tanniner og lett bitter finish.

Barolo Bricco delle Viole 2006 kommer man heller ikke utenom. Fra de høyest beliggende barolomarkene i Piemonte lager de en elegant og strukturert vin hvor begrepet "iron fist in a velvet glove" sjeldent har passet bedre. 40 dager masserasjon, og 40-42 måneder på store fat.

Barolo Luigi Baudana Cerretta 2006 kommer fra marken med samme navn, rett ved Serralunga. Som ventet har den et barskere preg enn ovennevnte, med tjære og tobakk som fremtredende aromaer. Trenger tid i horisontal posisjon denne. 2006 er vinifiert av produsenten Luigi Baudana, men tappet hos G.D.Vajra. Etterhvert vil også vinifieringen foregå i Vajras egne lokaler.

Petracine er deres Langhe Bianco, og er laget på Riesling. Selv om druen er tillatt i appellasjonen, føler de det litt kontroversielt å sette druenavnet på etiketten. Den elegante løsningen på dette er å smyge inn ordet 'Petracine' på labelen, og det på en slik måte at selv Professor Langdon hadde fått noe å bryne seg på (Petracine er forøvrig et lokalt navn for Riesling). Vi smakte både 2009 og 2010 av denne, '09 er elegant, med fin mineralitet. 2010 (som ennå ikke er sluppet for salg) er mer uttalt aromatisk, og bød frem tiltalende samspill av florale og fruktige toner. Frisk og lang, og spennende. Importøren Moestue sier i sin produsentprofil at denne er en artig rakker rakker å kjøre blindt, det tror jeg på..

Langhe Nebbiolo 2008 er en ren og flott parfymert sak med toner av kamfer. Fra unge vinstokker, men byr likevel på mer konsentrert frukt og en rikere munnfølelse enn de fleste jeg har smakt innenfor klassen.

Barolo Albe lages på frukt hentet fra flere ulike marker og lages i en mer umiddelbart tilgjengelig stil enn de øvrige baroloene. Smooth, elegant og floral er passende deskriptorer for 2007-årgangen. På Ristorante Le Torri (Castiglione Falletto) drakk jeg '01-utgaven, en teksturmessig og moden skjønnhet som perfekt akkompagnerte både maten og utsikten.

Den høyt ansette Langhe Freisa Kye' 2008 ble også hentet fram, men under advarselen om at den ble tappet for bare en uke siden og således nok var noe sprikende og preget av flaskesjokk. ('07 er allerede utsolgt fra kjelleren)

Ryktene om at det er svært hyggelig å besøke Vajra bekreftes herved, og man sitter nesten igjen med følelsen at man har vært på vennebesøk.

På Vinmonopolet finnes for tiden disse vinene. Den billigste, Langhe Rosso er et funn til 125,-. Selv om dette virker være en eksportvin i budsjettklassen, (ikke representert på prislista i smakerommet) er det flotte saker, burde være selskreven kandidat som "husets vin" på mangt et restaurantkart.

Link til nettsida, som i skarp kontrast til vinene er noe sparsom med hensyn på innhold.