Santorini. Middelhavets Chablis...

Ja det er en drøy påstand, jeg ser den. Men alle klimatiske, geologiske, vintekniske forskjeller til tross, så våger jeg likefullt påstanden.

I mitt forsvar av denne påstanden fremmer jeg følgende tre "bevis":

Bevis 1: Mineralitet.
Dette diffuse og ellers svært misbrukte begrepet er imidlertid helt på sin plass i dette tilfellet. Druen assyrtiko fra Santorini byr riktignok på en mer "eksotisk" og røykpreget steinkarakter, mens chardonnay fra Chablis assosieres med et kjøligere steinpreg, eksempelvis flint eller kritt. Begge vinene kan by på hint av sjø.

Bevis 2: Druene chardonnay og assyrtiko.
Fullstendig uten slektskap, det skal sies. Likefullt like som to dråper vin med sin moderate egenaroma, og sine gode egenskaper til å reflektere oppvekststedet snarere enn outrert druekarakter.

Bevis 3: Høy syrefriskhet.
Ofte med en dirrende stram nerve som danner ryggraden i vinene.

Selvsagt er det plenty med forskjeller, og oppveksten i disse to VIDT forskjellige områdene spiller selvfølgelig inn. Assyrtiko bader tross alt i sol på den vakre vulkanske ferieøya Santorini, mens chablis lever et kjøligere liv med beina i kald leire og kalk nokså langt nord i Frankrike. Assyrtiko blir som en chablis i feriemodus å regne, med noe mer lubben fruktighet, likefullt glødende og vibrerende i gode utgaver.

VULKANØYA SANTORINI byr vinplantene sine på stabilt og varmt sommervær, og mye vind. Svært mye vind. Noe som medfører en helt spesiell oppbindingsmetode for vinplantene på denne øya. I lave "kurver" ligger vinplantene klistret til den svarte jorda. Denne oppbindingen er som et kinderegg for druene: (1) de beskyttes mot den vedvarende vinden, (2) gir ekstra skygge slik at druene unngår å bli solbrente, (3) fanger opp dugg i løpet av natten - noe som kommer godt med et sted hvor det nesten aldri regner. Jordsmonnet er for øvrig hovedsaklig vulkansk sand, lutfattig på næring.

[Vinmarker og oppbinding]

Avlingene blir naturlig lave på disse plantene som "ligger strødd" utover øya, og ligger normalt på svært beskjedne 25 hl/ha. I 2014 kryper dette tallet helt ned til marginale 10-11 hl/ha, blant annet grunnet sterk vind under blomstringen. Økt interesse fra vinprodusenter på fastlandet, samt stadig sterkere arealpress fra turistindustrien, gjør at prisene for druene stiger betydelig. Dette byr på en betydelig konkurransemessig utfordring for de ti lokale produsentene, som hovedsaklig kjøper inn druer fra en myriade av småskala druedyrkere.

ASSYRTIKO ER ØYAS STOLTHET, selv om det finnes en kvartett øvrige lokale druer med brukbar utbredelse. Yiannis Paraskevopoulos, en av to eiere av det toneangivende vinhuset Gaia, er ikke imponert over disse andre druene. Han strekker det så langt som å kalle rødvinene fra Santorini for en "vits", og beskriver den hvite druen athiri som "ubrukelig". Druen assyrtiko er derimot langt i fra ubrukelig. Med sine saltpreget mineralske undertoner har de et uomtvistelige potensiale til å gi strukturerte, knusktørre, syrefriske og karakteristiske viner. Får druene henge litt lengre byr de på større fylde og alkohol, med varmere og mer uttalt aroma, og innslag av honning og urter. Ikke helt ulik et annen spennende sjeldenhet, druen timorasso i Piemonte. Assyrtiko tåler fat godt, og lagring kan by på gode vinopplevelser. Spennvidden i bruksområde er formidabel, fra leskende følge til havets "catch of the day" til kraftige lammeretter.

GAIA OG DOMAINE SIGALAS er å betrakte som øyas flaggskip, og begge produsentene er representert på Vinmonopolet (med flere viner også i spesialutvalget til Vika m.fl). Argyros Estate er en mer enn seriøs utfordrer til disse to, og er også godt representert i Norge. Sannsynligvis/forhåpentligvis er det bare et tidsspørsmål før vinene fra den spennende biodynamiske produsenten Hatzidakis også ankommer våre breddegrader.

Anbefalinger (vinene smakt under besøk hos produsentene i august 2014:

Gaia Thalasittis 2013
Kun ståltank. Ren og slank, crispy syre og sitrende sitrustoner. Lav intensitet, struktur foran flørt. Rocky undertoner. (190,- på polet)

Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2013
Storslageren som solgte ut i løpet av noen uker her til lands. Mer kremete munnfølelse, kyss av eik og bredere aromabilde. Høy friskhet, men en synere som føles mer avrundet enn foregående. (170,- på polet)

Gaia Thalasittis Oak Ferment 2013
Fem-seks måneder på nye franske eikefat. Fatet merkes spesielt på aroma, men er godt integrert og tørrer ikke i finishen. Fokusert syre, sjø og saltpregete undertoner. Spennende vin. (240,- på polet)

Gaia Vinsanto 2004
Fra druer som tørket ute i solen i en uke før pressing. Volatilt duftanslag, tørket frukt, nix brent karamellpreg. Strålende balanserende syre. Pikant og livlig, restsukker: 270 g/L. (275,- på  polet)

Sigalas Santorini 2013
Avdempet duft, fyldig og fast. Sitter lenge, frisk grapefruktpreget finish. (229,- på polet)

Sigalas Kavalieros 2012 (i spesialutvalget)
Fra enkeltmark. Kompleks duft med innslag av honning. Fyldig og lang, kombinerer feit og moden fruktighet med apetittvekkende salttoner. Potent vin.

Sigalas Santorini Barrel 2013
Fatfermentert, 4-6 måneder. Spennende duft med innslag av grønne urter. Salt fruktighet, lett kremete munnfølelse og en krydrete finish løftet av grapefruktpreget syrlighet. Prakteksemplar på hvordan intelligent fatbruk kan heve en vin.

Sigalas Nychteri 2011
Fra sent høstede druer, 30 måneder på fat, 15% alkohol. Innslag av både animalske og volatile toner, og den flørtende duften man finner i de Bartolis Grappoli. Fyldig og viskøs, modent og sødmefullt anslag. Eksotisk, "plays with your mind". Jeg gleder meg til å la denne få hilse på høstens ostekremgratinerte lammekoteletter.

Ean 2013
Rosévin laget på den lokale druen mavrotragano, med 4-6 timers skallkontakt. En real flørt, snarlik nordpiemontesiske godsaker som Il Mimo og Nervi. Jordbær, lakris og lettparfymert floralitet. Gjennomgående frisk, noe laverer intensitet på smak enn duft. Anvendelig sommerslager! (12,5% alkohol)

Psst! Er du blant de omlag 3.000 som allerede har mønstret på Husets vin på Facebook?