Kan vi virkelig smake mineraler i vinen, eller er dette mineralsnakket bare keiserens nye smak?
FØR ÅR 2000 er det nemlig forsvinnende få spor av uttrykket «mineralitet» i beskrivelsene av vin, både i fagbøker og i vinens populærlitteratur for øvrig. Men i de senere årene har dette uttrykket spredt seg i en hastighet som ville gjort enhver pandemi grønn av misunnelse.
Produsenter, regionale promoteringsorganer, proffe vinanmeldere og glade amatører, alle som en lirer de av seg de høyst generiske begrepene «mineralitet» eller «mineralsk», som om det var den mest naturlige og selvforklarlige ting i verden. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg også har mine mineralsvin på skogen.
FORSKNINGEN PÅ OMRÅDET er imidlertid nådeløs lesning for både besserwisserne og de hardest rammede mineralromantikerne i blant oss. Er det egentlig påvist at vinplantens røtter er i stand til å suge smaken rett ut av skiferen, og opp i vinglasset du holder i hånden? Svaret er dessverre nei. Og klarer vi mennesker virkelig å smake «ren» stein? Svaret er nok en gang nei. Aroma kan kun nå vårt «duftsenter» (olfaktoriske senter) gjennom fordamping. Og fordampningsevnen til steinarter som granitt, kalkstein, skifer m.fl. er så forsvinnende lav at de strenge og uromantiske forskerne bryskt avfeier dette.
SÅ HVA MENER EGENTLIG vinskribenten når han anvender disse uttrykkene? Det er en kompleks materie i grunn, og det skjuler seg mange ulike forklaringer bak dette (mis)bruket. Romantikk og/eller jåleri er en av disse, man ønsker gjerne at vinen skal smake av opphavsstedet sitt, og da er merkelappen «mineralitet» en fin måte å forklare seg ut av problemet. Uttrykket brukes også for å beskrive vinens struktur, hvis vinen er utpreget stram, fast, tørr eller slank, så klaskes gjerne begrepet «mineralsk» i bordet. Det brukes også hyppig som metafor for at vinen har smak eller aroma som man forbinder med metaller, petroleum, ulike steinarter, jordsmonn, salt eller sjøpreg. Like ofte brukes det hvis man er «lost for words», hvor vinen smaker noe man ikke assosierer med hverken frukt eller bær, blomster eller urter, fatpreg eller aroma fra dyreriket. Da er m-ordet en trygg nødhavn å søke tilflukt.
HAR DET RELEVANS DA, eller er det bare bullshit? Vinens oppvekstområde og jordsmonn har absolutt relevans, og det gir uomtvistelig karakter til vinen. Gode viner tar deg med til oppvekststedet, noe jeg nylig opplevde i Sancerre. Med det ene beinet i flintholdig jord, og det andre i fossil leire, så smakte disse to vinene markant forskjellig, og jordsmonnet ga hvert sitt tydelige avtrykk i vinen. Vin er vidunderlig komplekst hvis man forsøker å analysere den, og den består av en lang rekke naturlige kjemiske forbindelser som man også finner igjen andre steder i naturens verden. Samtidig er vin så enkelt å nyte, og assosiasjoner til stein og sjø er derfor like naturlige smaksknagger som all verdens frukt og bær, eller dyrehud, kaffe og lær for den saks skyld.
INGEN GRUNN TIL Å KASTE mineralromantikken over bord altså, så la oss fortsette å dyrke vinens mystikk og magi. Assosiasjonsleken er en del av moroa, men ser du noen bruke m-ordet slurvete og ukritisk, så er det ingenting i veien for å utfordre de litt. Moro og utviklende for deg, utviklende og kanskje ikke fullt så moro for hun/han. Spørsmålet «hva mener du egentlig?» kan rett og slett ikke misbrukes. Innimellom slagene, så kan du jo titte nærmere på disse 13 lekre vinene, de har postadresse fra områder som hyppig nevnes i samme åndedrett som det magiske m-ordet.
 |
| [En håndfull stein. Bak fra venstre: rødskifer (Nierstein, Rheinhessen), sort vulkansk stein (Santorini), grå skifer (Lorch, Rheingau). Foran fra venstre: kalkstein (Chablis), kvarts (Muenchberg, Alsace), mergel / kalkholdig leire med fossile rester (Sancerre).] |
M. Chapoutier Deschants 2011 | Rhône, Frankrike | Kr 224,90
En vinstil som beveger seg under radaren her i Norge, enn så lenge. Duften minner om fersken som fortsatt henger på treet, ispedd honning og et lekkert hint av pære. Noe stein også? På smak et modent og varmt fruktpreg, men langt fra stort og pompøst. Fyldig, oljeaktig tekstur. Frisk, uten å flørte med syrejunkiene på noen måte. Serveres ved 14-16 grader til risotto på fiskekraft, fjærkre, lyst kjøtt eller grillet fisk.
Grans-Fassian Mineralschiefer Riesling Trocken 2011 | Mosel, Tyskland | Kr 169,90
Innsmigrende duft med toner av solmoden sitron, gule epler, blomster og et hint av steinpreget mineralitet. Slank munnfølelse og gjennomført lekker tekstur. Tørr moselriseling kan være ganske aggressiv og «trang», men her har den varme årgangen gjort syren mer imøtekommende og avrundet. Frisk og direkte i stilen, en allrounder som kan følge deg hele kvelden fra aperitiff til sjømatbasert hovedrett.
Battenfeld-Spanier Riesling Hohen-Sülzen 2013 |Rheinhessen, Tyskland | Kr 169,90
Aromatisk og med et mer eksotisk duftbilde enn foregående vin, supplert av grønne epler og et frekt røykpreg. Mineralpreget gjør seg her også gjeldende i den faste teksturen, som lekkert rammer inn den sjenerøse fruktigheten. Harmonisk og godt balansert, fra en gjennomgående flott årgang for tysk riesling. Økologisk og biodynamisk, takler også mer spicy og robuste retter. (notatet gjelder 2012-årgangen, nå er det den noe strammere 2013 som er i handelen)
Chatellier Pouilly Fumé Argile à S 2012 | Loire, Frankrike | Kr 199,90
Raffinert og frempå, med duft av grapefrukt, flintstein og grønne urter. Konsentrert frukt og en småfet og fløyelsaktig munnfølelse. Årgangen har bidratt til runde kanter og en «myk», men høyst tilstedeværende syre. Parfymert utgang. Allround sjømat, og bestevenn med Chèvre. (notatet gjelder 2011-årgangen, nå er det den mer raffinerte og strukturerte 2012 som er i handelen, det gjør ingenting..)
Chatellier Pouilly Fumé Premier Millesime 2011 | Loire, Frankrike | Kr 229,90
Ren duft, med markert støvete steinpreg samt grønne toner som tomatplante og solbærblad. Pikant frisk grapefruktpreget smak, og en lett bitter finish. En allrounder som i likhet med den forrige vinen også har Chèvre på hurtigtasten når ost skal inviteres på fest.
Agnes et Didier Dauvissat Petit Chablis 2010 | Burgund, Frankrike | Kr 163,00
Utadvendt og intens, fullastet med sitron og grønne epler. God fylde og konsentrert fruktighet, det finnes mye uspennende petit chablis der ute, men denne syrefriske rakkeren er stappet proppfull av smak. En «rett på sak-vin», skalldyrvennlig sådan.
Dom. des Chenevières Chablis 1er cru l'Homme Mort 2011 | Burgund, Frankrike | Kr 249,90
Kompleks vin som flørter uhemmet med neseborene med liflig duft av sitronskall, sjøtoner og et diskret floralt slør. På smak er det sitronen som dominerer, nå i form av sitronkaramell. Avrundet, med god underliggende syre, og en lang parfymert utgang. Allround sjømat, også til de eksklusive råvarene med gripeklør.
Gaia Thalassitis 2013 |Santorini, Hellas | Kr 190,00
På duft er det som å begrave nesen ned i en kurv med nyinnhøstede sitroner. Et markant steinpreg og lett krydderdryss bidrar med ytterligere spenst. Fast, tørr og leskende, dette kan karakteriseres som «chablis» på sommerferie: med solbriller, fluktstol og havsutsikt. Digg til sjømatspasta. (notatet gjelder 2012-årgangen, nå er det 2013 som er i handelen, digg den også)
Pietramarina Etna Bianco Superiore 2009 | Sicilia, Italia | Kr 299,00
Vulkanen Etna («Damen som puster») byr jevnlig på vulkanutbrudd, og vinplantene trives svært godt ved foten av vulkanen. Denne vinen er selve prototypen på mineralitet, og du kommer vanskelig nærmere flytende vulkansk stein uten at det gjør vondt. Nesten dramatisk mineralsk, med hint av urter og grønn syrlig frukt som støtte. Slank, røykpreget, syrestram og skapt for delikate sjømatretter.
Caves de Pyrene Vino di Anna Rosso 2011 | Sicilia, Italia | Kr 251,10
Naken og forførende vin, med glassklare toner av røde bær, urter og hint av blomster. Delikat fruktighet, frisk og lett i steget, med spreke, og ytterst markante tanniner gjennom absolutt hele smaksbildet. En vin som etterlater smaksløkene tryglende om mer frekk behandling. Briljerer sammen med delikate kjøttretter med urtepreget tilbehør, gjerne av kalv.
Ogier La Rosine 2011 | Rhône, Frankrike | Kr 229,90
Aroma av røde- og mørke bær, lakris og kaffe. Slank, saftig fruktighet på smak. Flott balansert og med et snertent, men mykt grep. Flott til småvilt, lam og svin.
M et S Ogier Saint-Joseph 2010 |Rhône, Frankrike | Kr 229,90
Aromatisk og heftig, med bjørnebær, pepper, lakris, rått kjøtt, hei og lyng på duft. Det er et klassisk eksempel på hva det granittholdige jordsmonnet i Nord-Rhône kan by på. På smak salt fruktighet, masse pepper og konsentrert skogsbær. Frisk og saftig, og med tanniner som masserer munnen i stedet for å raspe og rive. Strålende viltvin.
Alfredo Arribas Gotes 2012 | Priorato, Spania | Kr 255,00
Umiddelbart forførende duft av modne, nyrørte skogsbær, med innslag av lakris og kritt. Gjennomført og pur smak, forfriskende fruktkarakter med toner av røde bær, kirsebær samt noe blomster. Fra varme Priorat, men fra nordvendte vinmarker gir dette en vin som innehar dette crispe, saltpregete og appetittvekkende mineralske preget. Faste «killing me softly-tanniner». Allrund kjøttvin.
Psst! Er du blant de 3.000 som følger Husets vin på Facebook?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar