Nylig deltok jeg på en riktig spennende smaking av viner fra den legendariske libanesiske produsenten Chateau Musar. For å gjøre en lang historie kort, så var det en sjelden oppvisning i disse vinskattenes ulikheter og likheter, kompleksitet og karakter.
Vi varmet opp med de to nye vinene i porteføljen, Jeune White og Jeune Red. I tillegg smakte vi den mer forseggjorte Hochar Pere et Fils, mens Musar White 2005 rundet av hele seansen. Men der i mellom, den imponerende rekken av Chateau Musar Red:
2005 er den ferskeste årgangen i markedet. Det er en intens vin som innleder med tydelige kirsebærtoner. Musars kjennetegn, volatile toner er tydelig tilstedeværende, men aldri plagsomt. Vinen har en uttalt sursøt fruktighet på smak, og den utvikler seg stadig i glasset. I det ene øyblikket kan den passere som en seriøs og barriquelagret Barbera d'Asti, i det neste øyeblikket dukker det tørkede roseblader opp, hørte jeg nebbiolo?
2000 er neste vin ut. Intens den også, men langt mer jordlig og gamey - litt pels dukker opp. Elegant Bordeaux-stil med en solid og moden fruktkjerne, litt på den kokte siden kanskje - men samtidig ikke overdøvende, det er noe lett og luftig over det hele. Avslutter med sigarbokstoner.
Så kommer 1998, en vin som har blitt litt av en hit på det norske markedet (og magnum selges på Vinmonopolet til sympatiske 750:-). Varmere frukttoner på duft, litt kaffe, godt utviklet og nokså høy intensitet her også. Elegant og smooth tekstur, med jordlige toner. Det minner om en top notch pinotage som har fått noen år på baken - riktignok den type pinotage man dessverre vanskelig får tak på i Norge og Sverige. Cinsault er hovedmistenkt for dette preget. Spicy finish. Herlig vin. Allerede innkjøpt!
1995 byr på heftigere volatilitet, cherries gone wild! Her finnes også tydelig aroma fra dyreriket, cedertre og kaffe. En vin med særpreg, dybde og en konsentrert lang finish. Et monster. Et vakkert monster. "Technically this is not a wine due to its high volatile aciditiy" var det britiske laboratoriets feedback på denne vinen. Samtidig noterte de: "But it's heaven on earth to drink".
1988 virker å være i en fantastisk fase av livet sitt. Sammensatt duft av sigarboks, bruspulver med kirsebærsmak (sherbet) og et svakt hint av mint. Vinen er proppfull av livlig frukt, og har en finish som varer lengre enn flyturen Oslo-Stockholm. Who needs Bordeaux?
Vinene er økologiske og Musar følger en 'non-interventionist' filosofi, her er det druene og terroiret som skal snakke, ikke eik og kjellertriks.
Hovedvinen, som bærer navnet til vingården, slippes først på markedet når den er 7 år gammel. Dette fordi at kundene ikke skal behøve lagre vinen selv før den nytes: "When you see it on the shelf, it's ready". Når det er sagt, denne vinen tar ikke skade av et liv i egen kjeller...
Did you know! I kjelleren på vingården ligger fortsatt 1974-årgangen og venter på å bli sluppet på markedet, ryktene sier at dette kan skje i nærmeste fremtid.
Du følger vel Husets vin på Facebook?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar