Sør-Afrika - ung og fremadstormende 350-åring

Merkelappen er allerede påklistret, ”nye verden” står det på den. Dette til tross for at Sør-Afrikas første vinplante ble stukket i jorden så langt tilbake som i 1655. 

Sør-Afrikas mest kjente vin, Vin de Constance, hadde selveste Napoleon Bonaparte i sin tilhengerskare og er som kultvin å regne. En stygg nyere historie har imidlertid satt sine spor, og i kjølvannet av apartheids fall i 1994 har landet måttet starte fra null igjen.

Den første vinen som kom ut av landet etter at den internasjonale boikotten ble opphevet hadde en direkte ødeleggende kvalitet for landets image. Heldigvis byr det å være en ung vinnasjon i den nye verden på store muligheter, og i de siste 20 årene har virusbefengte vinmarker, umoderne utstyr og teknikker blitt erstattet kontinuerlig. Viljen til å eksperimentere gripes begjærlig. Grenser utfordres stadig, nye kjølige områder beplantes og spørsmål som ”hvilken drue uttrykker de ulike terroir best?” skal besvares. Alt dette kan gjøres uten den gamle verdens klamme tvangstrøye, i form av vinlover og appellasjonsregler hugget i stein.

Klimaet og druene

Sør-Afrika er verdens åttende største vinland målt i volum, og det er druer med fransk opprinnelse som dominerer de om lag 100.000 hektar dyrket areal. De åtte mest populære druesortene legger beslag på hele 82 prosent av arealet (2011). I spissen står chenin blanc og cabernet sauvignon, etterfulgt av colombard, som hovedsakelig går til destillering, mens syrah, sauvignon blanc, chardonnay, pinotage og merlot utgjør resten av gjengen.

Klimatisk er landets spennvidde stor. Områder som Elgin, Walker Bay og Elim befinner seg ved kysten øst for Cape Town, og kjennetegnes av et maritimt klima sammenlignbart med Bordeaux. Velkjente Stellenbosch er derimot noe varmere, men nyter godt av den sørøstlige vinden, kalt Cape Doctor, som trekker inn fra havet og bidrar med sårt tiltrengt nedkjøling av vinmarkene.

Paradokset Norge versus Sverige

Etter tredje kvartal i år innehar Sør-Afrika en andreplass på Systembolagets salgslister, med en markedsandel på hele 17,3 prosent. I Norge er andelen i Norge skarve er 2,5 prosent, noe som tilsvarer en 10. plass. Eksportstatistikken til SAWIS viser videre at det for siste 12-måneders periode ble eksportert hele 20 ganger mer vin til Sverige enn til Norge, og 10 ganger mer til Danmark. Hva skyldes dette?

Bildet er nok noe nyansert, men Norge mangler utvilsomt storselgeren. Blant topp-10 er hele sju ulike land representert, men ikke Sør-Afrika. Selv blant topp-100 er det bare tre sørafrikanske viner å finne, og vi må helt ned til 35. plass for å finne den best plasserte. I Sverige derimot tronet Sør-Afrika på topp i kartongsalget i 2011, med en andel på hele 30 prosent.

Utover det faktum at den sørafrikanske ”monsterselgeren” mangler i Norge, så er heller ikke utvalget av "mid priced" og premiumviner overveldende. Styrkeforholdet taler sitt klare språk, det finnes fire ganger flere varelinjer til over 100 SEK på Systembolaget, enn det finnes på Vinmonopolet til over 135 NOK.

”Folkesmaken” er nødvendigvis ikke nevneverdig forskjellig i de nordiske landene, unge fyldige og fruktdrevne viner troner øverst på salgslistene. Men er det slik at norske vinskribenter og sommelierer i større grad enn sine svenske og danske kolleger foretrekker klassiske regioner? Og er vi forbrukere til syvende og sist villig til å kjøpe dyrere vin fra den nye verden når vi først skal skeie ut? Lokale forskjeller i de ulike nordiske markedene bidrar kanskje noe, men er Vinmonopolets sortimentsavdeling tilstrekkelig oppdaterte på utviklingen i Sør-Afrika?

[pass opp snegler, Andepatruljen ankommer]

Med gode kort på hånden

Lederen for Wines of South Africa (WOSA), Su Birch, innledet nylig Cape Wine 2012 med å dele sin visjon med tilhørerne:

"Sør-Afrika posisjonert som verdensledende innenfor etisk drift og miljøbevisst produksjon innen tjue år." 

Bærekraftig drift og naturlig mangfold stimuleres, og vindyrkerne forplikter seg blant annet til å reservere minst 1,3 hektar til naturlig planteflora for hvert hektar dyrket vinmark.

Den nye etiske WIETA-sertifiseringen hilses også velkommen. En sertifisering som ivaretar arbeidernes rettigheter i langt større utstrekning enn hva som ofte har vært praktisert, og den garanterer at hvert ledd i verdikjeden til den enkelte vinen driver i henhold til minstekravet.

[biodynamisk vinmark i forgrunnen, grått i den konvensjonelle i bakgrunnen]

Fremtiden ligger også i fantastiske viner. Et eksempel er de spennende tingene som skjer blant de unge fremadstormende vinmakerne i Swartland. Gruppen kaller seg Swartland Independent, og med god tilgang til gamle vinstokker jobber de etter en streng kodeks for å vise frem Swartlands egen DNA. Drastisk reduksjon i bruken av ny eik og bannlysing av syre- eller tanninjustering av vin er eksempler på noen av gruppens tiltak. På Vinmonopolet finnes vin fra både Mullineux, Lammershoek og Eben Sadie – absolutt er verdt å sjekke ut!

Et annet område som kommer med stormskritt er det nokså unge og kjølige South Coast. Her tryller små kvalitetsorienterte produsenter frem friske viner med klar og intens frukt. Hvite viner med chardonnay og sauvignon blanc trives spesielt godt, og Sør-Afrikas beste pinot noir finner du også her. Syrah, Pinotage og cabernet sauvignon av meget høy kvalitet er ytterligere eksempler på områdets potensiale.

Pinotage, Sør-Afrikas egen drue, er også et unikt kort i kortstokken. Godt arbeid i vinmarker og kjellere har sørget for at vi kan vinke farvel til rustikk vin med duft som minnet mest om svidd gummi. Pinotage viser seg frem i en rekke ulike drakter hvor alle har en sødmefull frukt i bunnen. Vi finner kraftfulle og sjenerøse varianter som takler ny eik på strak arm, sjarmerende og lette easy-drinking-viner og ikke minst delikate varianter som tydelig viser slektskapet til pinot noir.

Se også opp for Sør-Afrikas imponerende hvitviner. Her er det en tydelig dreining mot en friskere og mer matvennlig stil med mindre eik enn tidligere, noe chardonnay fra de kjølige områdene er åpenbare eksempler på. I tillegg presenteres, chenin blanc i en rekke ulike stilarter. Druen byr på en regelrett åpenbaring i utvalget av balanserte og sammensatte viner. Det samme gjelder komplekse blandinger av druesorter fra rhonedalen.

 – Den som forsøker å skjære sørafrikansk vin over én kam og sier at det savnes variasjon eller kvalitet har en hjemmelekse å gjøre. Jeg har i alle fall sent, men godt, gjort min.

Slik oppsummerer den svenske vinskribenten Anders Öhman det.
Det er vanskelig å være uenig.

Artikkelen har stått på trykk i Vin & Brennevin, 4/2012.