Pizzaprosjektet del III. Hvit pizza. Tre viner.

Pizzaprosjektet fortsetter - denne gangen med hvit pizzasaus, basert på creme fraiche, hvitløk og oregano. (etter oppskrift fra den høyst anbefalte boken 'Samvirkelagsbestyrer Sevaldsens pizzabok').

Som vanlig to varianter på bordet, en med coppaskinke fra Tind og en med røykt bacon. Enkle smaker - digg pizza. Og tre viner fikk gleden av å delta på festen:

Gysler Weinheimer Riesling Trocken 2011 (150,00) utvalgt fordi en av Norges ypperste vinkelnere røpet at nettopp riesling befant seg på hans topp-3 liste over drikkevalg til pizza. Denne vinen var noe så sjeldent som et spontankjøp fra den lokale vinbutikken min.

Vinen hadde en duft jeg umiddelbart forelsket meg i. Solmoden sitron, krydder, litt røyk og steinpreg, etter hver også hint av blomster og eksotisk fruktkarakter. Friskt anslag, lubbent midtparti og flott bærende syrefriskhet ut i finishen. Ren og direkte. En svært imponerende nese lovet ble kanskje ikke helt fulgt opp på smak, men uansett en av fjorårets mest positive overraskelser. Og et særdeles godt kjøp til under 150,-. Biodynamisk. TOMMEL OPP til dagens pizza. Langt fra magi og nirvana riktignok, men ei heller kræsj og tragedie.

Barone Pizzini Franciacorta Rosè Brut 2009 havnet på bordet av den enkle grunn av at musserende vin laget på tradisjonell metode passer til "alt". Og da denne både er italiensk, og nedsatt i pris (til pizzavennlige 150,00) - så ville det vært tjenesteforsømmelse av meg å ikke sprette korken. Og tjenesteforsømmelse liker vi ikke.

Bærpreget duft, avdeling røde bær. Pluss et hint av brødbakst. Moderat smaksintensitet, fortsatt i bær- og fruktriket. Høy friskhet i avslutningen, men ingen utpreget konsentrasjon eller fylde og snakke lenge og varmt om. En litt overraskende TOMMEL NED, riktignok under tvil. Ble litt veik på smaksfronten, selv om den frisker fint opp i mellom pizzabitene. Mer tuttifrutti enn substans var inntrykket.

Burlotto Verduno Pelaverga 2012 (199,90) fordi denne druen er klassisk kombinasjon på hjemstedet sitt til (italiensk) "fast food", som selvsagt ikke kan sammenliknes med "fast food" i tradisjonell forstand. Det skader heller ikke at jeg er fortapt i druen pelaverga. Ei heller er det direkte feil at denne vinen fra G.B.Burlotto sannsynligvis er verdens beste Verduno Pelaverga..

Duften er himmelsk. Aromatisk og livlig, samtidig luftig og frisk som en nordnorsk sommerdag. Rosèpepper, blomster, urter, krydder og granatepler er hva nesen lokker med. Lett, springende og delikat også på smak. Som en ballettdanser over smaksløkene, alt i perfekt balanse. Ingen tørre tanniner, aggressiv syre, plump frukt eller høy alkohol. Bare deilig "juice". Til dagens pizza? TOMMEL OPP, under tvil. Pizzaen trykket nok kanskje litt hardt på "bitterknappen" til vinen, så min neste flaske finner nok andre formål.

Klikk her for tidligere utgaver av pizzaprosjektet.

Psst! Gjør som 2.500 allerede gjør, følg Husets vin på Facebook?