På besøk i Piemonte: Fratelli Alessandria - med tradisjon i veggene

Det er historie i veggene hos Fratelli Alessandria. Den flotte villaen fra 1700-tallet befinner seg i sentrum av Verduno, og huser en vinkjeller som kan skilte med medaljer helt tilbake til 1843 for vinene sine. Men det var ikke før i 1870 at familien Alessandria tok over. Og vi blir møtt av Vittore, femte generasjon vinmaker.

Vinstilen beskrives best som tradisjonell. Men temperaturkontrollerte ståltanker har fått plass i kjelleren, og all fermentering foregår i disse. Barrique har vært testet, men i dag er det forsvinnende få igjen. Barbera d'Alba Superiore er eneste vin som svinger innom de små fatene.

Årlig produseres ca 75.000 flasker, og alt av druer høstes fra deres egne marker. Noen videre ekspansjon er ikke planlagt, selv om kjellerkapasiteten utvides noe. Denne utvidelsen handler kun om muligheten for å holde tilbake utvalget viner noen år ekstra. Vi er små fordi vi ønsker å 'keep attention to quality' sier Vittore.

Vittore Alessandria i kjelleren.

Hands on og langvarige relasjoner er mantraet. Kun Vittore selv og onkelen slipper til når fatene skal rengjøres. Og det er ikke en spesielt sexy og attraktiv jobb. Han understreker også viktigheten av deres langvarige relasjon med tønnemakeren som avgjørende for forutsigbar kvalitet.

Under besøkene mine i Piemonte spurte jeg flere av vinmakerne om vinene de selv foretrekker - både viner fra området, men også "utenfra". Vittore trekker frem kjente navn som Cavalotto, Brovia og Massolini. Alle disse finner vi i Norge. Manzone nevnes også, faktisk en nykommer på det norske markedet. "Linken" til Burgund ble også bekreftet, og fra utlandet var dette eneste region som ble nevnt spesifikt.

VINENE

Elleve viner produseres, og vi smaker på åtte av disse. Den hvite laget på druen med det herlige navnet Favorita skippet vi, Langhe Rosso og den "enkleste" baroloen likeså.

F'lli Alessandria kjører konsekvent ett år ekstra fatlagring enn hva reglene krever, 'to make the wines rounder' forklarer Vittore. Alle baroloene vinifieres identisk, så det er en utmerket anledning til å oppleve de tydelige forskjellene de ulike vinmarkene gir på vinene.

Verdunos nærhet til elva Tanaro gjør at forskjellen mellom dag- og nattemperatur er ekstra høy. Resultatet er elegante og aromatiske baroloer, på den feminine siden om du vil. Vi snakker også litt om de ferskeste årgangene som har kommet på markedet (2008 er den seneste). Nettopp 2008 beskriver han som mer klassisk i stilen enn den modne og myke 2007, og plasserer den stilmessig et sted i mellom 2005 og '06 - nærmest 2005 kanskje.

Noen favoritter fra smakingen:

Verduno Pelaverga (2011) forsvant utrolig nok ut fra pollistene i fjor. Det er direkte trist, kort og godt. Duften er klokkeklar og typeriktig av pepper, urter og kjølig rød frukt. På smak finner vi en god fruktkjerne og en saftig, leskende lang finish. Anvendelig lett vin til salami, pizza, fisk og 'spicy/ethnic food' i følge Vittore. Jeg simpelthen elsker god Pelaverga. Slik som denne. €9.50 er prisen.

Dolcetto 2011 (€7.50) fremviser et herlig fruktuttrykk med et kledelig krydderdryss. 'Everyday wine' sier Vittore. "Ja takk, gjerne det" sier nå jeg.

Baroloparaden er spennende og variert. San Lorenzo 2007 (€29) fremviser lokal parfymert floral eleganse. Delikat munnfølelse, og formelig danser på tunga. Gramolere fra Serralunga d'Alba (€29 den også) drar på med mer tjære og barskhet. Årgangen sørger for moden frukt og tanninstruktur. Tett finish.

Flaggskipet Barolo Monvigliero 2007 er allerede utsolgt, men vi smaker på '08 som lanseres nå i september. Prislappen her er også sympatiske €29. Nesen er noe lukket, men gir fra seg medisinale og balsamiske hint. Rik og krydrete munnfølelse. Stram. Og spennende.

LITT MER FACTS

• 12ha vinmarker i Verduno, deriblant toppmarken Monvigliero. I tillegg 3ha i Monforte d'Alba, som moren har arvet
• I vinmarkene foregår green harvest, dog kun i moderat utstrekning
• Hovedsaklig består kjelleren av botti på 25-30hl, i tillegg finnes noen seks-sju år gamle tonneau (500l) som enkeltmarksbaroloene får noen måneder på, før det lange oppholdet på botte. En håndfull barrique finnes også som tildigere nevnt
• Omtrent 50 prosent av vinene eksporteres, også til Norge. Men trenden her til lands har vært nedadgående. Og i dag finner vi disse vinene på polet
• Pelaverga finnes (mer eller mindre nesten) kun i Verduno. 140.000 flasker produseres årlig, fordelt på ti produsenter. Alessandria står for omtrent 10 prosent av disse.

Vinene fra "naboen" G.B.Burlotto gjør stor suksess på det norske markedet, og det med god grunn! Men for meg er det likevel et stort mysterium at vinene fra F'lli Alessandria havner under radaren.