På besøk i Piemonte: speilvendt hos Enzo Boglietti.

Italienskkurs:
hva gjør Bruce Springsteen på kjellerveggen til Enzo Boglietti?

Vi ankommer Enzo Bogliettis moderne lokaler på "baksiden" av La Morra på slaget 11:00. Kanskje litt urutinert det, i og med at 11:00 oftest betyr ti over elleve i Italia. Dette betyr at vi rekker en rask tur i kjelleren sammen med hans assistent, før Enzo ankommer med et flodhesthode i hendene. Og et par hunder sprettende rundt beina hans.

Livlig entrè.

Bursdagsbarnet
Enzo Boglietti.

Flodhesten er et kunstverk av metall, og veggene i smakerommet prydes av moderne kunst. Enzo selv viser seg å være både en casual og populær mann, og mobilen kimer støtt og stadig. Har er likevel fullt og helt tilstede og gir av seg selv - på sin egen bursdag viser det seg.

Enzo Boglietti er et familedrevet firma som ble etablert så sent som i 1991. Foruten Enzo selv er også broren Gianni og faren Renato involvert i virksomheten. Tidligere drev han innen melk, men som han selv sier - I had to change. Markedet var nedadgående, og i og med at de allerede eide vinmarker var veien kort til å gå over til vinproduksjon. Gjennom "passion, friends and good neighbours" opparbeidet han seg kunnskapene som skulle til for å produsere vin av høy kvalitet.

Den moderne logoen er skrevet med speilvendt skrift, og reflekterer en mann som liker å gå sine egne veier - som gjerne gjør det stikk motsatte av etablerte sannheter.

Steg for steg nærmer de seg biodynamisk produksjon. Han understreker at de aldri benytter kunstgjødsel og plantevernmidler, og ugresset mellom rankene har ikke vært fjernet de siste tre årene. I kjelleren er det spontangjæring som gjelder, og det tilsettes hverken enzymer eller foregår justering av tanniner.

Utvalget av viner er stort, og det lages alt fra musserende vin (metodo classico), hvitvin, til røde hverdagsviner og fem ulike barolo-er. Totalt 16 viner, og alt blir satt frem for smaking! Et par av barolo-ene testes også i to ulike årganger. Det er gjennomgående en moderne stil på vinene, og de aller fleste er innom de små eikefate (barrique) - ofte med en betydelig andel nye fat.

Mine favoritter fra smakingen:

En lett og frisk Chardonnay 2011 (€7.50) som kun har sett stål, og bare har en måned flaskeopphold bak seg. Litt sjenert nå men viser en forbløffende friskhet som låner tankene mot chablis - uten nevneverdig sammenlikning forøvrig.

Barbera d'Alba Roscaleto 2009 (€20) er en påkostet sak, med sine 18 måneder på barrique (70% nye fat). Duft av moden sødmefull kirsebær og en god dose toasty fat. Tett og smaksrik, fortsatt fatpreget som sagt - men dette burde komme rundt i løpet av et par år.

Barolo Fossati 2007 (€42). Drikkevennlig årgang, roseblad og kamfer på duft. Myk og feminin barolo fra vinmark på grensen mellom La Morra og Barolo. 2008-er'n er noe mer lukket, men byr også på roseblader etter litt lufting. Mer konsentrert og noe strammere tanniner.

Case Nere 2007 (€49) er også relativt lukket og godt innpakket i tanniner. 2001 ble forøvrig smakt på arrangementet Barolo Night, og viste seg være en åpen blomst hvor eiken hadde stilt seg kledelig i bakgrunnen.

Brunate 2007 (€49) er ny i stallen. Mer jordlige toner. Tight struktur hele veien. Savoury, men behøver tid.

Vigna Arione (€49) kommer fra vinmarker i Serralunga d'Alba. Mer utadvendt enn de foregående på duft, kirsebær, fat, roseblad - god kompleksitet. Tilkneppet og strukturert munnfølelse, men byr på solid dose kropp og kraft. Lovende. 2005 viser overraskende floral nese, relativt mykt anslag men tanninene gir relativt raskt beskjed om at den trygt kan ligge noen år til.

I dag eksporteres ca 60-65 prosent av produksjonen, men Norge er dessverre ikke et av disse landene. Men plukk med deg en flaske Enzo Boglietti barolo om du kommer over en slik, det vil du ikke angre på.