Trentino - i hjertet av Europa (1)

Som et maleri ligger den der, regionen Trentino. Rammet inn av vakre Gardasjøen i sør, Brennerpasset i nord og den spektakulære fjellkjeden Dolomittene i øst.

Dolomittene er kanskje mest kjent for den jevne nordmann for sine klassiske vintersportsteder som kjemper om den regionale tronen. Og fjellkjeden kan blant annet skilte med OL-byen Cortina d’Ampezzo (1956) og Val di Fiemme – hvor ski-VM går av stabelen i 2013 for intet mindre enn tredje gang på 22 år. Langløpet Marcialonga går også i disse traktene.

Vi befinner oss i Sør-Tyrol, et frodig vinområde som også er viden kjent for sin betydelige epledyrking. Gjennom historien har området stadig vekk skiftet hender som krigsbytte til den enhver tid vinnende part. I perioden 1803-1919 var regionen kilde for Ungarn-Østerrikes tørst etter røde viner. Etter første verdenskrig, i 1919, ble imidlertid Trentino ble innlemmet i den italienske republikken - hvor den siden har tilhørt.

Fra rødt til hvitt

TrentoDOC. Den musserende vinen fra området.

Det har vært en rivende utvikling i regionens vinproduksjon de siste tretti årene. Frem til starten av 80-tallet handlet det meste om volum og den røde druen schiava, en drue kjent for å gi høy avkastning, men ikke nødvendigvis så mye mer. På den tiden erkjente de regionale kreftene at området var vesentlig mer egnet for grønne druer enn røde. Høye temperaturforskjeller mellom dag og natt bidrar til en friskhet og aromaintensitet velegnet for hvite druer. Dette kombinert med det faktum at Italia allerede var velsignet med store røde viner fra for eksempel Piemonte og Toscana gjorde valget enkelt. Gjennom en formidabel snuoperasjon økte andelen grønne druer fra 20 prosent i 1980 til drøyt 70 prosent i 2010.

Forskning, bærekraft og småbønder

Målt i volum er Trentino en av Italias mindre regioner. Med 1,2 prosent av landets produksjon er satsning på kvalitet fremfor kvantitet eneste veien å gå. Det regionale forskningsinstituttet Fondazione Edmund Mach har bidratt til å øke forståelsen av hvordan vinprodusentene, gjennom en strukturert tilnærming, stadig kan forbedre kvaliteten. Fra midten av 80-tallet har det vært gjennomført utstrakt forskning på hvordan faktorer som for eksempel jordsmonn, klima og soleksponering påvirker valget av de beste vinmarkene. Druene chardonnay, müller-thurgau, teroldego, chardonnay, müller-thurgau og marzemino har alle vært gjenstand for tidsstudier over flere år, hvor de er analysert med både kjemiske og sensoriske metoder.

Vinmark dyrket etter biodynamiske prinsipper.

Klimatypen beskrives som sub-kontinental, påvirket både av middelhavsklima og en alpin værtype fra nord. 1800 soltimer og 800 mm regnfall er normalen og ulike indekseringer av klimatyper (både Winkler og Huglin) plasserer dermed Bordeaux som nærmeste nabo på skalaen. Klimaendringene har gjort seg gjeldende også i denne delen av verden.

- 1982 was the first year we realised that something has changed, sier Giorgio Nicolini ved instituttet, og viser blant annet til at blomstringen foregår cirka to uker tidligere enn på 60-tallet. Høydegrensene utfordres stadig og i den senere tid har også grensen på 800 m.o.h. for nyplantinger blitt passert.

Videre har Trentino Italias strengeste regler når det gjelder antall tillatte sprøytemidler. Blant annet har metoden med det velklingende navnet sexual confusion* blitt adoptert til over 90 prosent av vinmarkene, noe som har redusert bruken av kjemisettet betraktelig.

Regionen karakteriseres av sine utallige små deltidsbønder, med et gjennomsnittlig areal på 1,2 ha. Når man er for liten til å drive alene er ikke veien lang for å banke på døren til nærmeste kooperativ. Kooperativene dominerer i stor grad markedet.

Mezzacorona. Stål så langt øyet kan se.

Cavit som den største kontrollerer omtrent 55 prosent av vinmarkene, Mezzacorono står for 25 prosent og La-Vis for cirka 15 prosent.
Felles for disse tre er at de i liten grad passer inn i det gjengse inntrykket av ”slappe” kooperativer hvor kvalitet er underordnet. Storskala og volumproduksjon til tross, fokuset på kvalitet er gjennomgående og store deler av overskuddet reinvesteres i vinmarkene og produksjonsanleggene. Noe som blant annet medfører at deres premiumprodukter ikke står merkbart tilbake for de mindre produsentenes viner.

-----

Sexual confusion* betyr at det i vinmarkene plasseres ut plaststrips som etterligner insektenes feromoner, og dermed overdøver den kvinnelige insektets egen duft. Insektherrene flyr da feil, og reproduksjon forhindres.

-----

(første del av artikkel på trykk i  Vin & Brennevin 2/2012. Del to finner du her.)