På besøk i Piemonte: Sergio Germano - "gal og travel"

[Sergio Germano poserer delvis villig på terrassen]

Jeg er nok både "crazy and busy" utbryter Sergio Germano. Sergio er nemlig hvitvinsfantast og har i tillegg til sine 11 hektar med vinmarker i Barolo også plantet nærmere 5 hektar i Alta Langa-området. Og han legger ikke skjul på at dette medfører hyppige kjøreturer mellom Alta Langa og Serralunga d'Alba.

I Alta Langa gir kombinasjonen av kalkrike vinmarker og et gunstig mikroklima ekstra friskhet til hvitvinene. Og markene er beplantet med riesling, chardonnay, den lokale spesialiteten nascetta samt pinot noir øremerket til gårdens musserende vin.

Han gjør et nummer av at han ikke likte vin før han var "hele" 15 år gammel (kulturforskjell ja). Men han likte alltid å jobbe i vinmarkene som ung, og det var derfor naturlig å studere ønologi ved det lokale universitet i Alba. Etter endte studier jobbet han seks år som konsulent for venner og på andre gårder i nærheten, før han etter hvert tok over hjemgården som fjerde generasjon Germano.

Barolo foretrekker han selv å drikke når de er mellom 7 og 15 år gamle. På direkte spørsmål om hvilke andre viner fra området han foretrekker, nevnes et vidt et bredt spekter av stilarter: Marcarini, Elio Grasso, Giacomo Conterno, Giuseppe Rinaldi og Domenico Clerico. Fra utlandet går det i tysk riesling og hvit burgund. Klassisk rioja (lopez de heredia) nevnes også. Food wines er det som gjelder.

Jeg smakte meg gjennom hele sortimentet under besøket i sommer, og lot meg blant annet imponere av maskuline og strukturerte baroloer med overraskende sympatisk prislapp. Mine høydepunkter fra smakingen:

Nascetta 2010 er den lokale hvite druen som nå har fått et velfortjent oppsving. Ferskentoner på duft med et ømt tanninbitt. Matvennlig, og lagringsvennlig?

Langhe Nebbiolo 2011 har jeg hyllet i en egen bloggartikkel tidligere: "Klar og vibrerende fruktighet på duft. Kjøttfull fruktighet på smak. Samtidig transparent, saftig og med myke, modne tanniner. Særdeles forførende." Den finnes på polet, dog i 2010-årgangen.

Alle de fire baroloene holder høy klasse:

Serralunga 2007 er smidigere enn 2008-versjonen av samme vin. Floral duft, delikat fruktig munnfølelse med godt tannintrykk som gir beskjed om at man har med en Serralunga å gjøre.

Prapo 2007 er mer kjøttaktig, mørk og maskulin. Moden frukt, men stram og kraftfull. Kan trygt plasseres i kjelleren noen år.

Cerretto 2007 er mer intens i uttrykket. Mineralsk, røykaktig og med tiltalende kamfertoner. Barks og dypt bærpreg. Bør få roe seg litt ned i kjelleren den også.

Lazzarito Riserva 2006 representerer den største kompleksitet, og balanserer kraft og eleganse helt utmerket. Tett og mineralsk. Med fare for å gjenta meg selv, denne bør i hvert fall få noen år i kjelleren.

Facts og sånn:

• første vin solgt under eget navn var i 1987, og fra 1989 har de produsert vin for egen label hvert år
• i 1993 sluttet de helt å selge druer til andre produsenter
• de røde vinene produseres fra de tre vinmarkene Prapo, Cerretto og Lazzarito. Etterhvert kommer det viner fra toppmarken Vigna Rionda også
• klassisk (lang) maserasjonstid på baroloene: fra 20 dager på den enkleste, til opp mot 35 for enkeltmarksvinene
• fermentering skjer på moderne temperaturkontrollerte ståltanker
• lagring på god gammeldags botte, men deler av Cerretto ser 700 liters fat (med lav toasting)
• årlig produksjon ligger på omlag 90.000 flasker
• fra 2006 har han holdt tilbake omlag 2.000 flasker barolo hvert år, for å kunne lanseres med mer utviklet alder på et senere tidspunkt (á lá 'dieci anni' fra Massolino)
• Sergio anvender hele åtte ulike leverandører av kork for å spre risikoen for korkfeil
• webside: Germano Ettore 

[Riesling på vei til Canada]